Annika Hofgaard er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og deltok i prosjektet om strukturell diversitet i vegetasjon i nordlige bjørkeskoger.

Prosjektet er en del av Program for biologisk mangfold i Norges forskningsråd.

Trær styrer artsmangfoldet

- Materialet fra undersøkelsen viser at måten skogen ser ut på har mye å si for hva som lever der. Artsmangfoldet i en skog øker for eksempel hvis det er mange falne trær, siden smådyr dermed får flere steder å leve, sier Hofgaard.

Det er selvfølgelig alt for enkelt å for eksempel si at hvis du ser noen store og gamle trær, så bor det en hønsehauk i nærheten.

Dyrelivet styres av en masse faktorer, som for eksempel skogens alder, beliggenhet i landet, klimaforhold, sammensetning av trearter og hvordan vi mennesker bruker skogen.

Likevel finnes det noen hovedregler for sammenhengen mellom vegetasjon og dyreliv. Eller mellom flora og fauna, om du vil.

Råtne trær = levende dyr

- Hvis det er mange gamle trær, endrer strukturen i dyrelivet seg. For med høy alder på skogen følger det en del døde trær, og en del trær som er overvokst av lav og sopp.

Først og fremst er det på fuglelivet man merker at skogen er gammel.

- Mange trær som er råtnende, men forblir stående, råtner innenfra. Dette betyr at fugler fort flytter inn i dem.

- Hakkespetten er et godt eksempel på det. Den foretrekker råtne og litt skrøpelige trær, siden det er slitsomt å hakke seg bolig i et friskt tre.

Et avgjørende moment er selvfølgelig at treet ikke er så skrøpelig at det tipper over ved første storm.

Men hakkespetten - og mange andre fugler for den saks skyld - er veldig gode på å finne denne balansen. Så hvis du ikke har forstått det før: Hvis du tror dyr er dumme, har du ikke forstått så mye.

Hakkespett ut, ugle inn

Når hakkespetten har flyttet ut, tar uglene fort over krypinnet. Små ugler, som perleugler, kan flytte rett inn i hull laget av større hakkespettarter. Mens større ugler, som kattugla, må satse på romsligere hull.

- Disse store hullene oppstår gjerne naturlig ved at råtne, hule trær brekker, eller at en grein faller ut og etterlater seg et uglevennlig hull, forklarer Hofgaard.

Døde og falne trær er også ypperlige for små dyr, og insekter, å bo i. I en skog som varierer mellom glisne og tette områder, og der døde, unge og gamle trær står side om side, vil du finne mus og harepus, og rever og andre rovdyr som spiser dem.

- Det største artsmangfoldet finner man i en skog med blandet tetthet, der lyset kommer inn i åpninger i tredekket. Og der det er et undersjikt av busker, bregner og andre planter.

- Frekvensen av sten er også viktig, og det samme gjelder selvfølgelig små vann og bekker, sier Hofgaard.

- Hvis du setter deg ned i et slikt terreng, er det mye større sannsynlighet for å få noen glimt av det lokale dyrelivet.

Kjedelig skog = kjedelige dyr

Dårligere står det til med dyrelivet i moderne og velstelte - og kjedelige - skoger. Et godt eksempel på en artsfattig skog er den typen granfelt man finner mange steder i Norge.

Her er det ingen hule trær å flytte inn i, og skogbunnen er gjerne fri for ting å spise eller gjemme seg i.

- Derimot er slik skog et fint sted å bygge reder, og det vil gjerne være mye trost i slike granfelt. Det kan jo være en blandet velsignelse for folk som bor rundt omkring, siden trosten gjerne vil ta seg inn i hagene deres.

Ellers er det lite moro å finne i slike velfriserte tette skoger.