Kronikk: Må tørre å satse på tare

De siste ukers klimadebatt har satt økende oppmerksomhet på miljøvennlige energikilder. Utnyttelse av det store potensialet for produksjon av tang og tare langs våre kyster som energiressurser har fått ufortjent liten oppmerksomhet.

Publisert
Sukkertare utgjør en av de store tareskogene langs kysten i Norge. (Foto: NIVA)
Sukkertare utgjør en av de store tareskogene langs kysten i Norge. (Foto: NIVA)

Vi forbruker mye energi i alle våre små og store daglige aktiviteter der det er mulig å tenke i nye baner. Mens vi moderne mennesker stadig blir mindre bevisste på vår eksistens som en biologisk organisme, er det viktig å huske på at det er fotosyntesen som omdanner solenergien til den energien som er nødvendig for at vi skal fungere hver dag.

Denne energien i produkter fra naturen kan utnyttes til mye annet enn matvarer.

Dyrket tang og tare kan gi mye energi

Det økende behovet for slik energi kan skaffes ved bedre utnyttelse av havet, og dyrking av havets planter har den siste tiden fått større oppmerksomhet. Flere arter tang og tare gir rekordhøy avkastning pr. arealenhet under naturlige betingelser og er således miljøvennlige.

En rekke forskningsinstitutter, universiteter, næringsinteresser og miljøorganisasjoner har allerede etablert kontakt og har idéer og planer for forskning og utvikling på hvordan vi kan få til en bærekraftig og miljøvennlig tare-næring. Vi var også flere fra Norge som tidligere i år lot oss inspirere av hva man andre steder får ut av dyrking av tang og tare gjennom foredrag og utstillinger på «International Seaweed Symposium».

Noen utfordringer

Takket være støtte fra Forskningsrådet og andre aktører innen næring og miljøforvaltning har vi allerede kunnskaper om dyrkingsteknikker og om tang og tare langs Norskekysten.

Utfordringene nå er å få til dyrking og forvaltning på en lønnsom måte innenfor vårt høye kostnadsnivå, utvikling av lønnsomme produkter, få etablert en god forvaltningspraksis innenfor økologiske og arealmessige konfliktområder, og finne mulige miljømessige gevinster.

Positive bivirkninger

Som beskrevet i aktuelle rapporter og kronikker kan dyrking av tare bidra til å avlaste dyrkbare landområder og skape produkter som bioenergi, matvarer, dyrefôr, og biokjemikalier som kan brukes i næring, kosmetikk og til og med «plastprodukter» som erstatter bruk av olje.

Dyrking av tare kan videre bidra til å rense uønsket utslipp av næringssalter, bidra til opptak av CO2, og bidra til å gjenskape oppvekstmiljøer for fisk og andre dyr der taren i dag er borte. Vi ser for oss dyrkingsarealer som skjulesteder for fiskeyngel og dyrkingsteknikker som kan bidra til kunnskaper om hvordan gjenskape tapte tareskoger, og her synes muligheter til en vinn-vinn situasjon der direkte verdiskaping samtidig bidrar til økte økosystemtjenester.

Stortare og sukkertare mest aktuelle arter

Vi har mange interessante tang- og tarearter langs vår kyst, men det er særlig de to tare-artene stortare og sukkertare som utgjør de virkelig store tareskogene langs kysten. Stortare fins ut mot havet, mens sukkertare trives i mer lune farvann og inn i fjordene, begge fra fjæra og ned til 20-30 m dyp, der det er lysenergi nok til fotosyntesen.

Foreløpige og usikre beregninger anslår et produksjonspotensial på i størrelsesorden 100 millioner tonn, mens dette i dag antas å være redusert til omtrent halvparten grunnet ulike økosystempåvirkninger, der kråkebollebeitingen i nord er den største trusselen. Til sammenlikning kan nevnes at den totale dyrking av tang og tare på verdensbasis er noe over 25 millioner tonn.

Naturlige bestander av stortare og grisetang høstes i Norge, mens av våre tang- og tarearter har sukkertare fått størst oppmerksomhet med hensyn på dyrking. I vekstsesongen om våren og forsommeren kan sukkertarens blad vokse opp mot 2 cm om dagen, og langs kysten betyr dette mange millioner tonn plantemateriale, kall det gjerne energi. Denne energien spres til både grunt og dypt vann og utnyttes av små krepsdyr og snegl, disse blir i sin tur spist av små fisk som blir spist av større fisk. Ved hvert ledd i denne næringskjeden forbrukes 80-90 prosent av energien, og da sier det seg selv at det lønner seg å utnytte ressursene lavt i næringskjeden.

Med de forutsetningene vi har langs Norskekysten, kunnskaper innen teknologi, oppdrett og miljø, og et godt klima for samarbeid mellom ulike aktører bør det være muligheter for framtidig og miljøriktig satsing på tare. Hvis vi tør å satse fins det et stort potensiale.