Dei to parasittane som forskarane tidligare har trudd er to ulike arter, visar seg no å vera ein og same art. Det kan få store konsekvensar for forvaltinga av laksen. Colourbox

Alger kan bli nytt superfôr

De flyter rundt i havet som grønne, glinsende fettbomber, men vi har lite nytte av mikroalgene på havets bunn. Nå vil biologer bruke dem til å gjøre fisken enda sunnere.

Du husker det sikkert fra naturfagstimene: Fisken vi spiser er fôret opp på mindre fisk, som har spist dyreplankton, som igjen har spist planteplankton – eller mikroalger.

Noen mikroalger er små fettbomber som kan bestå av hele 25 prosent omega-3, og de er hovedkilden til fettsyrene i organismene i næringskjeden i havet. I tillegg inneholder de proteiner, lipider og mineraler.

Mikroalger er de minste plantene på Jorden. Anvendelsesområdene er store, mikroalger kan brukes til alt fra brensel, ernæring og medisin, til mat og fiskefôr.

Trenger alternativer

I dag består kosten til oppdrettslaksen i Norge for det meste av fiskeavfall og fiskeolje. Ressurser det begynner å bli mindre av. Det tvinger næringen og forskere til å se på alternativer.

– Oppdrettsfisk inneholder flerumettede fettsyrer som har forebyggende effekt på menneskelige sykdommer. Den viktigste kilden for oppdrettere er marin fiskeolje, men den ikke er bærekraftig, sier Sigrun Reumann ved Senter for organelleforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Det blir stadig gjort forsøk på å forbedre dagens kilder til omega-3-fettsyrer, men primærprodusenten er og blir mikroalger, sier hun.

Storstilt algeproduksjon

I prosjektet Mikroalger 2021, som Reumann er leder for, samarbeider forskere, mikroalgeprodusenter og oppdrettere.

Produksjonen av mikroalgene vil på denne måten gå fra å dyrke fram nye og bedre sorter av algene hos forskerne ved UiS til storstilt algeproduksjon ved algeprodusenten MicroA i Tananger. Videre vil algen finne veien til fiskeforprodusenten Ewos i Dirdal, der algetypen vil bli testet ut som fôrtilskudd.

Ved å høste fiskeoljen tidlig i næringskjeden unngår man også risikoen for opphoping av tungmetaller og andre uønskede forbindelser.

Sparer miljøet

De viktigste omega-3-fettsyrene kalles EPA og DHA, og kan forbedre hjernefunksjonen vår og forebygge sykdommer. Oppdrettsfisk får i seg disse gjennom fôret, noe som gjør at når vi spiser fisken, får også vi i oss rike mengder omega-3. Men hva om det fantes en enklere vei direkte til kilden som i tillegg gjorde fisken proppfull av de sunne fettsyrene?

Fisken vi spiser inneholder stadig mindre omega-3. Mange oppdrettere erstatter fiskeolje med planteolje for å spare penger og fordi de ikke har nok fiskeolje til å dekke den voksende fiskeindustrien, og fisken mister da verdifullt opptak av omega-3.

– Ved å fôre oppdrettsfisk direkte på mikroalger, vil man slippe å bruke småfisk til fiskemat. Det vil spare miljøet og være billigere, sier Reumann og legger til at det foreløpig ikke er noen som driver storskalaproduksjon av mikroalger i Norge til dette formålet.

Bedre sorter

For et par år siden ble gensammensetningen til de første algene identifisert, slik at de kunne utnyttes til forskning. Forskningen skjer i laboratorier med avanserte mikroskoper og andre analytiske instrumenter, hvor Reumann og hennes kolleger holder på å dyrke fram nye og bedre sorter av algene.

Sammen med doktorgradsstipendiatene Manish Budathoki (f.v.) og Dmitry Kechasov, jobber Sigrun Reumann for å utvikle en alge med høyt fettinnhold som den man kan se på flasken. (Foto: Maria Gilje Torheim, UiS)

– Dette er en framtidsrettet næring, og vår metode vil hjelpe på å fremskynde etableringen av en algebasert bioøkonomi i Norge, sier hun.

Bioøkomomi er produksjon av fornybare biologiske ressurser og hvordan de blir til mat, fôr, kjemikaler, ingredienser, materialer, farmasøytiske produkter og bioenergi.

Øker produktiviteten

Genteknologi er den vanligste teknologien for forbedring av mikroalger. Helt nytt og ganske lovende er såkalt «syntetisk biologi» hvor forskere prøver å forbedre flere egenskaper samtidig. Men omega-3-produksjonen krever ofte bioproduktutvinning, derfor er utvikling av naturlige (ikke-genmodifiserte) mikroalger ønsket av industrien.

Dette kan oppnås ved å bruke UiS-forskernes metode med teknologiassistert avl av mikroalger, det vil si et arbeid der man sorterer celler og velger ut spesielle arter som passer best til dette formålet.

– Målet med prosjektet er å øke produktiviteten i to spesifikke mikroalger for syntetisering av verdifulle produkter som omega-3-fettsyrer og vaksiner slik at det kan brukes som fiskefôr, og kanskje senere som medisin, sier forsker Dr. Jodi Maple Grødem.

Algene forskerne jobber med kan nå en svært høy prosentandel av fettinnhold, og forskerne på CORE jobber nå med å øke lipidkonsentrasjonen og produktiviteten til villalgene.

Powered by Labrador CMS