Fiskeolje er en veldig god kilde til omega-3 i laksefôr, og utgjør i snitt rundt 11 prosent av innholdet i fôret. Problemet er at det ikke er nok av fiskeolljen til å øke produksjonen av oppdrettslaks ytterligere.

Hvis laksen fortsatt skal gi bra med omega-3 til oss som spiser den, trenger fôrbransjen nye ingredienser som kan erstatte fiskeoljen.

‒ Vi trenger flere omega-3-kilder, og har få andre reelle alternativer for høy produksjon akkurat nå, enn heterotrofe alger, sier forsker Katerina Kousoulaki ved matforskningsinstituttet Nofima.

Heterotrofe alger er encellede alger som vokser på oksygen og en karbonkilde, for eksempel biprodukter av planter. Kousoulaki og kolleger ved Fôrteknologisenteret i Bergen har testet et algemel fra slike alger i fôr til oppdrettslaks.

– Algemelet vi har testet, har næringsstoffer som laksen trenger. Vi har klart å frigjøre og bevare de viktige næringsstoffene gjennom prosessen med å lage fôr, og det er en forutsetning for at ingrediensen kan tas i bruk, sier Kousoulaki.

Mer effektivt

Biomasse fra heterotrofe alger kan produseres i store kvantum. De kan med dagens teknologi produseres langt mer effektivt enn såkalt fototrofe alger, som vokser på lys og CO2.

Den heterotrofe algetypen som Nofima har testet trenger mye mindre plass. Produktiviteten per dag er rundt 10 gram per liter i store reaktorer for heterotrofe alger og 0,06 gram per liter for fototrofe alger.

– Algene er fra slekten Schizochytrium og er svært rike på den sunne marine omega-3-fettsyren DHA. Den utgjør mer enn en fjerdedel av fettet i algene. Det er opp til tre ganger mer enn i fiskeolje, sier Kousoulaki.

Algemelet er i kommersiell produksjon i dag hos Alltech i USA. Algene er ikke genmodifiserte.

Like god

Forskerne har testet hvordan algemelet virker på laksens helse, ytelse, og ernæring.

I 12 uker fikk smålaks fôr med fra null til 15 prosent innblandet algemel. I løpet av de 12 ukene hadde all fisk uavhengig av fôr mer enn tredoblet vekten sin.

Laksen spiste mer når det var alger i fôret, og det tyder på at algene ikke hindrer appetitten.

Innholdet av de sunne marine omega-3-fettsyrene i filetene var høyere for laks som hadde fått algemel i fôret enn for laks som var fôret med fiskeolje som eneste kilde til disse fettsyrene. 

Fiskene fordøyde protein like godt uavhengig av innblandingsnivå av algemel i fôrene. Men fiskene fordøyde høyest andel fett i fôret med 1 prosent algemel, fremfor fôr uten algemel og fôr med 6 og 15 prosent algemel. Fôr med 15 prosent algemel var helt uten tilsatt fiskeolje.

Såkalte mikromatriseanalyser viser aktiviteten til tusenvis av gener samtidig, og regnes som en sikker målemetode for helseeffekter. Disse analysene viste ingen negative helsereaksjoner på fôrene.

Palmeolje overflødig

Forskerne har også sett på hvor egnet algemelet er til å bevare høy teknisk filetkvalitet i laksen.

Fôrene med alger ga like god kvalitet på laksefiletene som fôr med fiskeolje. For eksempel var filetene like faste i strukturen, hadde lik avrenning av vann, og like lite spalting mellom muskelfibrene.

Noen fiskefôrprodusenter har tidligere brukt litt palmeolje i fôret, først og fremst fordi de mettede fettsyrene i denne oljen egner seg som teknisk stabilisator. Mettede fettsyrer fungerer som en stabilisator ved at de stivner og dermed holder andre lipider sammen i fillet eller pellet og hindrer avrenning av fett.

Algemelet er rikt på enkelte mettede fettsyrer, og gjør dermed bruken av palmeolje som stabilisator overflødig.