Blir kjent med stortareskogen

Bølger og strøm påvirker hvor høy stortaren blir, men dyra som bor i tareskogsamfunnet bryr seg mest om hva slags alger de har rundt seg.

Publisert
Mangfoldet i stortareskogen er stort. Fisk, krabbe, hummer, bløtdyr, krepesedyr, alger og enkelte fuglearter finner sin plass her. (Foto: Janne K. Gitmark, NIVA)
Mangfoldet i stortareskogen er stort. Fisk, krabbe, hummer, bløtdyr, krepesedyr, alger og enkelte fuglearter finner sin plass her. (Foto: Janne K. Gitmark, NIVA)

Om prosjektet

KelpPredict

Kelp community structure and function; analysing interactions and developing models along multiple exposure gradients (2008–2012).

Prosjektleder: forsker Trine Bekkby, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Finansiert av: Forskningsrådet ved Havet og kysten, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
 

Tareskogene er et eget samfunn og huser et stort mangfold av dyr og planter som er avhengige av taren.

Resultatene fra forskningsprosjektet KelpPredict viser at bølgepåvirkning og strøm betyr mye for taren og de alge- og dyresamfunnene som knytter seg til den.

– Det viktigste ved prosjektet er hvordan økosystemet varierer langs ulike miljøgradienter, alt fra beskyttede viker til høyeksponert kyst, forteller forsker Trine Bekkby ved Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), der forskningen er gjort.

Bølger og strøm gir vekst til stortaren

Stortareplantens størrelse og vekt øker når den eksponeres for bølger og strøm.

Resultatene tyder på at bølgeeksponeringen gir økt vekst opp til en viss styrke og deretter flater effekten av bølgene ut. Storetaren kan bli inntil tre meter høy og vokser langs hele norskekysten.

Stortareplanten er også rikt på alger. Mengden påvekstalger som vokser på stilken til taren øker når bølgene blir flere og større. Bølgeeksponering påvirker også hvor store mengder som finnes av forskjellige typer av alger på taren.

Dyra mest avhengig av algene

Tareskogen er yngle- og oppvekstområde, gjemmested og beiteplass for fisk, og bløtdyr og krepsdyr som gir viktig næring for andre arter, lever der. For noen fugler er tareskogen matfat.

Dyresamfunn er mer påvirket av hvilken algegruppe de sitter på enn hvor mye bølger og strøm de utsettes for. Dyrene plasserer seg på de algene hvor de trives best.

Dette betyr at dyrene indirekte blir styrt av strøm og bølger fordi havets bevegelse har betydning for hvilke typer av alger som finnes og er tilgengelig for dyrene.

Tarehøsting

Funnene fra prosjektet gir også grunnlag for å tenke litt mer nyansert om forvaltning og bevaring av det marine økologiske mangfoldet, mener forskerne.

– Tarehøsting vil blant annet påvirke de naturlige prosessene i økosystemet. Taren er en fornybar ressurs, og høsting av den er i utgangspunktet positivt, men våre analyser reiser spørsmålet om effekten av tarehøstingen kanskje ikke er lik overalt, sier Bekkby.

Dataene og funnene som NIVA har gjort, er fra Mørekysten, hvor vi finner store, tette tareskoger, men resultatene er representative for tareskogene vi finner langs kysten.

Lenke:

Forskningsrådets program Havet og kysten (HAVKYST)