En vågehval på 4,6 meter havnet nylig i et garn like ved Skagen Havn.

Et uhell for den unge hvalen, men for forskere var det en unik mulighet: De festet en satellittsender på hvalen, og dermed har det nå blitt mulig å overvåke det store havpattedyrets ferd rundt i havene.

Satellittsenderen viser at hvalen blant annet har vært sør for Norge, og på kartet nedenfor kan du se hvor den har svømt.

– Det er bare andre gang at en vågehval fra bestanden i Nordsjøen har blitt merket. Så det er en unik mulighet for å studere hvalene og lære mer om vandringene deres, sier professor og hvalforsker Rune Dietz fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet i Danmark

Første merking på 14 år

Vågehvaler er vanlige i Nordsjøen og Nord-Atlanterhavet, og i Norge er hvalfangst på vågehvaler tillatt – i fjor ble det tatt 591 av dem.

I danske farvann er det mer sjeldent å se vågehvaler, og det er 14 år siden forskerne fra Aarhus Universitet forrige gang fikk mulighetene for å «tagge» – fastsette måleutstyr – på en vågehval.

– Vi har et veldig godt samarbeid med fiskerne, som kontakter oss hvis det ved et uhell kommer en nise eller noe annet interessant i garnene, forklarer Dietz. Han legger til at Seksjon for Havpattedyrforskning ved Aarhus Universitet har merket omkring 150 niser siden 1997.

Kartet viser vågehvalens rute siden den ble merket like ved Skagen Havn. Kartet oppdateres løpende med hvalens nye posisjon – se kartet i stort format her. Oppdatering 19/7-2017: Den svarte pilen som har dukket opp i kartet, er antagelig en enkelt feil i satellittens bestemmelse av hvalens posisjon. Scroll kartet til høyre og finn data over hvalens posisjon på den røde linjen, som stammer fra hvalens dykkerlogg. Noen av hvalens posisjoner kan være på land på grunn av usikkerheten i posisjonsbestemmelse, når hvalen bare er på overflaten i veldig kort tid. (Kart: AARHUS UNIVERSITET)

Slik ble hvalen fanget

Den nå «taggede» vågehvalen ble funnet i et bunngarn av fiskeren Troels Tvilling fredag 30. juni 2017.

Han kontaktet umiddelbart hvalforskerne fra Aarhus Universitet, som dagen etter la ut fra Skagen Havn. Et kvarters seilas fra havnen fant de bunngarnet der den uheldige vågehvalen satt fast.

– Hvalen endte med å ligge i en slags vugge i garnet. Hvalen veier over halvannet tonn, og dessuten var det en masse fisk i garnet. Så vi måtte ta i bruk store krefter for å få den opp til overflaten, forteller Rune Dietz.

Forskerne mener at hvalen var om lag 4–5 år gammel og veide rundt 1700 kilo.

I denne videoen kan du se hvordan forskere fra Aarhus Universitet fanger og merker vågehvalen. Opptakene er delvis tatt med en drone. (Video: DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi, Aarhus Universitet)

Forskerne skal på «skattejakt»

GPS- og dykkerloggen faller imidlertid av hvalen etter om lag 14 dager. Mutteren som holder utstyret på plass, er nemlig laget av magnesium, som blir oppløst ganske raskt i saltvann. Da er minnet i utstyret uansett fullt, forklarer Dietz.

– Vi må ha fatt i GPS- og dykkerloggen for å få informasjon ut av den. Informasjonen er for detaljert til at vi kan sende det via satellitt. Derfor må vi ut å lete etter den på havet når den faller av hvalen. Det blir spennende. Det er en slags skattejakt for store gutter, sier Dietz.

Han forklarer at man kan finne utstyret ved hjelp av signaler som blir sendt ut når apparatet befinner seg ved overflaten – og ikke lenger følger med hvalen ned i dypet på jakt etter fisk og krepsdyr.

Vågehval døde i bunngarn

Selv om det er relativt sjeldent at vågehvaler forviller seg inn i bunngarn, gikk en annen uheldig hval også i garnet til fiskerne Troels og Poul Tvilling noen uker før hval nummer to ble «tagget», skriver Hjørring Avis.

Denne vågehvalen var seks meter lang og var død da den ble funnet i garnet. Hvalen ble ifølge avisen dissekert av forskere på en parkeringsplass foran Nordsøen Oceanarium i Hirtshals, og forskere er nå i gang med å undersøke prøver fra hvalen.

– Den druknet trolig i garnet. Vi vet ikke om den var i familie med den hvalen vi merket, men det vil vi kunne se på DNA-prøver, sier Rune Dietz.

Vågehval svømte til Mallorca

De to hvalene ble fanget av garnene ved Skagen, er ifølge Dietz de eneste to kjente vågehvalene som har havnet i bunngarn i Danmark siden en hval sist ble merket av forskerne i juni 2003.

Den gang ble hvalen merket av de samme forskerne fra Aarhus Universitet, og de fulgte hvalens ferd gjennom knapt tre måneder, helt til utstyret gikk tomt for batteri. I løpet av denne perioden tilbakela hvalen hele 11 500 kilometer, 133 kilometer per døgn.

Fra Skagen kunne forskerne følge svømmeturen så sørlig som Kapp Verde-øyene utenfor kysten av Afrika. Da forskerne mistet kontakten med hvalen var den på vei mot Mallorca.

– Selv om den reiselystne hvalen kom fra bestanden av vågehvaler i Nordsjøen, svømte den helt ned til Middelhavet. Det var en ung hval, men vi regner med at når hvalene blir voksne, blir de mer stasjonære. Det er som når unge mennesker drar på interrail, sier Dietz.

Egen bestand i Nordsjøen

Tidligere forskning som Dietz har vært involvert i, viste at vågehvalene i Nordsjøen er en egen bestand. Ved å analysere prøver fra hvalfangsten i Nord-Atlanterhavet kunne forskerne se at vågehvalene i Nordsjøen skilte seg fra vågehvalene ved Vest-Grønland og vågehvalene i Barentshavet.

– Vi regner med at det er om lag 160 000 vågehvaler i Nord-Atlanterhavet. Så det er ikke en truet hval, sier Dietz.

Han håper likevel på å lære mer om Nordsjøens vågehvaler og ferden rundt i havene med den nye merkingen.

– Man kan selvfølgelig ikke generalisere ut fra en enkelt hval. Men vi har likevel fått en unik mulighet for å studere vågehvalen, og når vi får en slik mulighet må vi gripe den, avslutter Dietz.

Referanse:

L.W. Andersen mfl: «Genetic population structure of minke whales Balaenoptera acutorostrata from Greenland, the North East Atlantic and the North Sea probably reflects different ecological regions», Marine Ecology Progress Series, februar 2003, doi:10.3354/meps247263

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.