Med raps og fisk som utgangspunkt får forskerne nå ut verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer- uten organiske løsemidler og tilsetningsstoffer.  (Foto: Thor Nielsen/SINTEF)
Med raps og fisk som utgangspunkt får forskerne nå ut verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer- uten organiske løsemidler og tilsetningsstoffer. (Foto: Thor Nielsen/SINTEF)

Lager hudkrem av fiskehoder og planterester

Proteiner, antioksidanter og oljer fra lakse-avskjær og rapsrester skal brukes i helsekost-, hud- og ernæringsprodukter.

Publisert

Norge produserer laks for flere milliarder kroner i året.

Men gjennom produksjonen går mye av råstoffet til spille. Når innvoller og avskjær som hoder og ryggfinner er fjernet, er ofte bare halve fisken igjen.

Kulturplanten raps danner store, gule åkrer. Men det er bare de svarte frøene på blomsten som brukes til olje. Store mengder kjemikalier går med i prosessen der rapsoljen trekkes ut. Resten av frøene går til fôr og energiproduksjon.

EU har, gjennom programmet Apropos, satt fokus på hvordan vi kan utnytte disse restene på en bedre måte. 

Fra fiskerester til kosmetikk

Sintef er med i prosjektet, med ansvar for å utvikle miljøvennlig prosessteknologi.  Målet er å utnytte restråstoffet fra fiskefileteringen til ernæringsprodukter for mennesker og hudpleie.

– Vi har kjørt to løp med fiskeartene laks og nilabbor, og analysert både olje og proteiner av restråstoffet fra fisk og frøartene raps og sennep, forteller Rasa Slizyte ved Sintef Fiskeri og Havbruk.

Forskerne har tatt i bruk avansert NMR (kjernemagnetisk resonans) i arbeidet. Gjennom denne metoden greier de å følge endringer i ferskhet på det lagrede fiskeråstoffet. Samarbeidspartnere i Spania har på sin side utviklet en metode for å gå inn og stabilisere fiskeproteinene i kosmetisk krem.

Utviklet totrinns hydrolyse

I tillegg har de norske forskerne jobbet med å finne bedre metoder for å utvinne kvalitetsoljer. I dag er det vanlig å benytte høye temperaturer for å ta ut olje i fisken. Men da taper man proteiner fordi de koagulerer.

Sintef-forskerne har derfor koblet sammen to kjente teknologier, og separerer først oljen ved lav temperatur. Deretter kjøres det hydrolyse, som gjør at forskerne får ut proteiner. Hydrolyse innebærer at man tar opp et vannmolekyl i et annet molekyl. Det molekylet som da dannes, spaltes så i to nye molekyler. 

Salgssjef Tore Remman i Nutrimar sier at kunnskapen rundt totrinnshydrolysen vil bli brukt i den nye fabrikken som selskapet nå bygger på Frøya. Dette vil gi olje-, protein- og beinfraksjoner med bedre kvalitet og høyere ernæringsverdi enn i dag. (Foto: Sintef)
Salgssjef Tore Remman i Nutrimar sier at kunnskapen rundt totrinnshydrolysen vil bli brukt i den nye fabrikken som selskapet nå bygger på Frøya. Dette vil gi olje-, protein- og beinfraksjoner med bedre kvalitet og høyere ernæringsverdi enn i dag. (Foto: Sintef)

– Vi sitter igjen med fin kvalitet på begge produktene – og god lønnsomhet i prosessen, forteller Slizyte.

Helsekost og berikede matvarer

Ti industripartnere har vært med i prosjektet. Norske Nutrimar, som arbeider med å utnytte restråstoffet fra laks fra storprodusenten Salmar, har deltatt som industri- og samarbeidspartner for Sintef.

Salgssjef Tore Remman tror de nye erfaringene vil gi selskapet olje-, protein- og beinfraksjoner som både har bedre kvalitet og høyere ernæringsverdi enn tidligere.

– Ut fra dette kan vi tilby en rekke nye produkter med større verdi for selskapet og for kundene våre, sier han. –Vi skal produsere olje- og proteinprodukter med kvalitet, som egner seg for både helsekost og for å berike matvarer.

Hudkremer med fisk- og rapsekstrakter

Det polytekniske universitetet i Katalonia arbeider nå med å utvikle hudpleiesubstanser med uttrekk fra fiske- og rapsrestene. Å koble ekstraktene til nanopartikler vil fjerne både fiskelukt fra fiskeråstoffet og gulbrun farge fra rapsekstraktet – noe som er viktig i et kommersielt kosmetikkmarked.

Neste steg er at fiske- og rapsekstraktene blandes inn i kosmetiske produkter. Det spanske selskapet TrueCosmetics vil benytte ekstraktene som base for en av kremene sine.

Fiskeproteiner må ikke smake fisk

Sintef-forsker Rasa Slizyte forteller at det internasjonale samarbeidet både har gitt nye innfallsvinkler og nyttige nettverk.

– Når det gjelder mat, har nasjoner så forskjellig smak at vi ikke kan operere med samme teknologi. For eksempel smaker fiskeproteiner fisk. Dette liker ikke europeere, så smaken må reduseres eller fjernes. Våre afrikanske partnere skjønner derimot ikke problematikken. De liker at fisk smaker fisk, sier Slizyte.

Forskerne har hjulpet med teknologioverføring for hvordan rester av fiskeråstoff kan brukes til produksjon av proteiner og olje for menneskeføde. På pilotanlegget i Norge ble det produsert fiskeproteiner fra nilabbor som ble sendt til Uganda for å testes ut blant folk flest der.