Nylig innviet den makedonske gründeren Viktor Petkov en flunkende ny fabrikk for foredling av grønnsaker.

Bygningsarealet utgjør 10 000 nyoppussede – og delvis nybygde – kvadratmeter.

For midler fra UD i Norge har Sintef-forskerne Lars Skjelstad og Torbjørn Netland utformet den interne logistikken og organiseringen av produksjonsutstyret i den nye fabrikken.

I små lokaler i den makedonske byen Gevgelija, nær grensa til Hellas, startet gründeren Viktor Petkov i 1997 industriell produksjon av en tradisjonsrik og yndet ingrediens i kostholdet på Balkan:

En syltet grønnsakstuing med solmodne og røstede paprika som hovedingrediens.

Eksportvare

Stuingen brukes både til kjøttretter og som pålegg. Eldre generasjoner i det tidligere Jugoslavia har fulgt lange tradisjoner og laget den populære matingrediensen hjemme.

De siste 15 årene har Petkov med stor suksess levert dette produktet – pasteurisert og på glass – til de neste generasjonene, som ikke tar seg tid til å lage matretter fra bunnen av.

Kunder har han i hele det tidligere Jugoslavia, pluss blant utflyttede borgere herfra i andre deler av verden.

Forvandlet kyllingfarm

For midler fra norsk UD fikk Petkov for ti år siden hjelp fra Sintef – representert ved Lars Skjelstad – til å modernisere den opprinnelige fabrikken.

For fem år siden fikk den makedonske gründeren med seg Sintef og UD som partnere i et nytt prosjekt.

Da hadde den driftige industrimannen kjøpt bygningsmassen på en kyllingfarm som var gått konkurs. Han ville flytte produksjonen dit, åtte kilometer utenfor byen. Og som sagt så gjort.

Fleksibel fabrikk

Basert på løsningene som duoen Skjelstad og Netland utarbeidet i det nye prosjektet, har Petkov nå forvandlet den tidligere kyllingfarmen.

Resultatet er et anlegg som ifølge Lars Skjelstad har blitt en av de mest moderne og fleksible fabrikkene i makedonsk næringsmiddelindustri.

Den nedlagte kylling-farmen besto av ti separate, langstrakte bygninger. Hvordan forvandle dette til en størmlinjeformet fabrikk for grønnsakforedling?

Dette var utfordringen som møtte forskerne Lars Skjelstad og Torbjørn Netland i Makedonia.

–  Vi valgte å la produksjonsstrømmen flyte gjennom hele anlegget på tvers av denne bygningsstrukturen, ved å bygge fløyer som føyer bygningene sammen, forklarer prosjektleder Skjelstad.

– Alternativet ville ha vært å opprette avdelinger, som måtte ha transportert sine del-leveranser mellom byggene. Takket være vår løsning får selskapet en større varestrøm gjennom anlegget per tidsenhet, og dette gir både større produksjonsvolum og økt lønnsomhet.

– I tillegg har vi lagt stor vekt på å dele inn anlegget i rene og urene soner, for at eieren skal nå sitt mål om å få anlegget sertifisert i henhold til standarder for næringsmiddelindustri.

Hjelp til å bli uavhengig   

– Dere kommer fra et forskningsinstitutt. Skiller leveransen til Makedonia seg ut fra noe et konsulentselskap kunne ha gjort?

– Ja, den gjør det – av to grunner. For det første har vi brukt flere typer kompetanse i hvert av delprosjektene. Vi har satt sammen team med fagfolk som representerer ulike disipliner, både forskere herfra og studenter fra Skopje. 

– For det andre har vi lagt stor vekt på å gi fabrikkeieren en grundig innføring i vår måte å tenke og analysere på. Dette for at han skal klare å utvikle bedriften videre i årene som kommer, uten å være avhengig av oss, poengterer Skjelstad.