Stressalarm for røykdykkere

Røykdykkere kan lett overskride grensene for hva helsa tåler. En ny varslingsmetode varsler når kroppen har fått nok.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Røykdykkere på vei inn i flammehavet – i forskningens tjeneste. (Foto: Astrid-Sofie Vardøy, Sintef)

Varslingssystemet bygger på målinger fra sensorer som overvåker personens aktivitetsnivå, om han eller hun sitter i ro – eller i verste fall ligger nede.

Systemet kombinerer data fra bevegelsessensorer med målinger av hjerterate og hudtemperatur. Sammen varsler de røykdykkernes nivå av varmestress – og om de er utsatt for fare eller ikke.

Metoden ga forskerne den internasjonale prisen pHealth Innovation Award i 2010.
Nylig ble den testet på et øvingsfelt for røykdykkere på Rygge flyplass av en gruppe brannmenn.

Målet var å få bekreftet om varslingssystemet fungerer i praksis. Et sensorsystem - ESUMS - utformet som et belte var festet tett på brystet til forsøkspersonene.

– Sensorsystemet er opprinnelig finansiert med amerikanske midler for bruk i medisinsk rehabilitering, men systemet kan også ha andre anvendelser. Og resultatene har så langt vært oppløftende, forteller prosjektleder og seniorforsker Trine Seeberg i Sintef.

– Utstyret vi brukte fungerte feilfritt og metoden avdekket de risikosituasjonene som ble simulert. Så forsøkene våre viste at metoden kan være nyttig for å avdekke om en røykdykker er i fare eller ikke, sier Seeberg.

Også ansvarlig for røykdykkerne som deltok i forsøket, brannmester Bjørn Ove Pedersen, omtaler satsingen som svært spennende.

Men metoden er imidlertid ikke ferdigutviklet:

Ifølge forskeren må metoden fininstilles før den kan brukes i praksis. For eksempel må det kjøres flere tester i realistiske situasjoner og sensorplattformen bør integreres i røykdykkerens eksisterende sikkerhetsutstyr, som for eksempel et display i hjelmen.

Mange brikker små…

Forskeren forklarer at kjernen i systemet er bygget på formler som består av fysiologiske data og aktivitetsdata. Disse beskriver hvordan kroppen har det under ulike påkjenninger i varme.

Dataene har blitt laget gjennom dialog med brannmenn og gjennom tester i Sintefs fysologi-laboratorium, hvor aktivitetsdata, hjerteraten og hudtemperaturen til personer i aktivitet har blitt målt og registrert.

– Dette er viktige data fordi en røykdykker utsettes for store belastninger. De opererer ofte i svært høye temperaturer, bruker isolerende klær og må i tillegg bære med seg utstyr som veier mellom femten og tjue kilo.

– Det er en fysisk krevende oppgave bare å oppholde seg i et varmt rom med en slik bekledning og oppakning på ryggen, forklarer seniorforsker Trine Seeberg.

– Utfordringene har vært å identifisere mulige risikosituasjoner, og hindre at  den gir falske alarmer. Samtidig må den gi et riktig risikobilde for ulike personer.

Mobil plattform

Fysiker Trine Seeberg. (Foto: Sintef)

Sensorsystemet kommuniserer i dag med omverdenen via andregenerasjons bluetooth; som finnes i de fleste smarttelefoner.

Systemet i seg selv har ikke så lang rekkevidde, derfor er sensorene koblet opp mot en mobiltelefon røykdykkerne har i nærheten.

Denne sender igjen varsler om fare på en skala mellom en og ti til de som overvåker operasjonen på utsida av ulykkesstedet.

– Dersom verdiene ligger på over åtte, er røykdykkeren utsatt for ett høyt stressnivå og bør avslutte operasjonen.

– Tallet to betyr at personen er i god fysisk tilstand og har et aktivitetsnivå som ikke er helseskadelig, forklarer forskeren.

Kan videreutvikles

Forskerne tror at en videreutvikling av denne typen teknologi kan være anvendelig i andre sammenhenger:

– Det er mange yrkesgrupper som daglig er utsatt for krevende omgivelser og kunne hatt god nytte av varslingssystemer som bygger på sensorer som våker over dem.

– For eksempel er oljearbeidere som jobber i kaldt klima og er utsatt for snø og is en annen gruppe vi jobber mot, sier Seeberg.

Powered by Labrador CMS