– Trusselen om terror vil bare øke i framtida, sier professor Magnus Langseth ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU.

Likevel merker Langseth at interessen for terrorsikring har vært fallende blant utbyggere, flere politikere og andre involverte siden de første månedene etter norgeshistoriens største terrorangrep i 2011.

Terrorsikring av bygninger kommer i mange tilfeller mer som en ettertanke enn som en sentral del av planlegging og bygging, mener Langseth. Ofte blir det et kostnadsspørsmål.

– Med terrortruslene i sommer fikk vi en påminnelse om at terrorsikring fremdeles er aktuelt, og sannsynligvis vil forbli det, sier han.

Krav om sikring

Langseth leder Simlab (Structural Impact Laboratory) ved NTNU, som, sammen med Forsvarsbygg, er et av de få miljøene i Norge som jobber med og har kunnskap om terrorsikring av konstruksjoner. Han ønsker å styrke kunnskapen på dette området.

Simlab jobber med sikkerhet i konstruksjoner som blir utsatt for ekstreme belastninger, det vil blant annet si bombeangrep.

Det finnes formelle krav til terrorsikring i Norge. Det betyr at et stort antall bygninger og konstruksjoner skal sikres, ifølge lovverket. Arbeidet er underlagt Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

– Alle departementer har fått krav om at de skal oppgi til Nasjonal sikkerhetsmyndighet hvorvidt de har skjermverdige objekter, sier Langseth.

Når sikring skal planlegges og utføres, er det to hovedpunkter som spiller inn. Det ene er risikoen for angrep. Det andre er konsekvensene av et eventuelt angrep.

– Likevel mangler det kunnskap når det gjelder å se på konsekvensene, sier Langseth.

Risiko- og sårbarhetsanalyse skal blant annet gjennomføres av kommunene for å analysere situasjonen der. Risiko defineres som fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse.

– Men det holder ikke bare å se på hvilke mål som er mest i fare for å bli rammet når du prioriterer sikringstiltak. Du må se på konsekvensene også.

Simulering av en eksplosjon. Glassplintene kan forårsake stor skade. (Simlab, NTNU)

Støtte fra sikkerhetsekspert

Langseth får støtte fra sikkerhetsekspert Dagfinn Buset i rådgivningsfirmaet BDO Norge. Buset var inntil nylig fagdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

– I tiden etter 22. juli 2011 var det stor interesse for sikkerhetsspørsmål, men etter som tiden går, vender ting tilbake til det normale. Derfor var terrortrusselen i sommer en vekker. Interessen øker når vi får en reell trussel vi må forholde oss til, mener Buset.

Han understreker at du må vite hva du holder på med når det gjelder sikring av bygninger, konstruksjoner og infrastruktur. Dermed blir forskning på tiltak, sårbarhet og risiko viktig.

– Det finnes mange mottiltak som ikke virker, påpeker Buset.

– Etter min mening er det viktig å ta inn over seg muligheten og konsekvensene av at sjeldne hendelser, som terror, kan inntreffe.

Han mener sikkerhet og sikring må prioriteres når bygninger, konstruksjoner og andre sårbare byggeprosjekter skal planlegges.

– Det er ikke sikkert arkitektens designønsker stemmer overens med kravet om sikring, sier Langseth.

Da reguleringen av regjeringskvartalet skulle ut på anbud, meldte åtte firmaer seg interessert. Men sikkerhet ble fjernet som en del av grunnlaget for å få tilslaget, og overført til Forsvarsbygg.

– Det er umulig å sikre seg mot alt. Det er åpenbart at vi må sikre det nye regjeringsbygget. Dersom et bombeangrep tar ut statsministeren og hele regjeringen, er det et hardt slag mot et land. Men det er ikke like enkelt å sikre en rockekonsert midt i byen. Vi kan ta forholdsregler, men vi kan aldri sikre oss helt, sier Langseth.

Kuler og bomber

Folkene hos Simlab ser på ulike typer belastninger, fra kuler til bomber. I kjelleren på Gløshaugen i Trondheim har de et laboratorium med avansert utstyr for å måle ulike belastninger. Det er et omfattende og komplisert arbeid.

Når en kule treffer en glassrute, er det for eksempel sjelden kulen i seg selv som skader eller dreper den som befinner seg på innsida. Det er glassplintene som forårsaker den største skaden.

En bombe som rammer en bygning vil gjøre ulik skade, ikke bare etter hvor sterk bomben er, men også etter avstand, plassering, type bombe, hvilke materialer som er brukt i bygningen og hvordan bygningen selv er utformet.

Når en kule treffer en glassrute, er det sjelden kulen i seg selv som skader eller dreper den som befinner seg på innsida. Det er glassplintene som forårsaker den største skaden. (Simlab, NTNU)