- De unge forteller at de har et behov for å diskutere det de møter med foreldrene, men foreldrene er for bluferdige til å snakke om det, sier professor Susanne V. Knudsen ved Høgskolen i Vestfold.

Hun har ledet det nordiske prosjektet om ungdom, kjønn og pornografi, som nylig ble oppsummert i boken Generation P? Youth, Gender and Pornography, utgitt av Danmarks Pædagogiske Universitet.

Unge bruker pornografi

De unge bruker pornoen som underholdning, inspirasjon og kilde til kunnskap. Dersom ikke de voksne kommer på banen, kan idealene fra pornoindustrien komme til å spille en stor rolle i de unges seksualopplysning, mener professor Knudsen.

- De voksne må overvinne bluferdigheten. De må innrømme at porno finnes, at de selv har vært i kontakt med den, og fortelle hvordan de forholder seg til den, fortsetter hun.

- Det vi har funnet, er at pornografi er enormt utbredt blant barn og unge i Norden, og at ungdommen begynner forbruket av pornografi i tidlig alder.

Men de unge viser seg også som kritiske og reflekterte forbrukere som kan skjelne mellom pornoens fiksjonsverden og virkeligheten.

Pornografi er helt normalt

- De unge ser på pornografi som noe helt normalt. Men det betyr ikke at de liker det de ser. Flere jenter stiller sig kritiske til kvinnebildene, og flere gutter viser seg ambivalente overfor de stereotype struttende brystene og de potente mannsbildene, sier Knudsen.

Hun tror en av de viktigste grunnene til at pornografi er blitt allemannseie, er at man nå kan møte den på nett, og altså ikke behøver oppsøke kiosker eller butikker for å kjøpe den.

- Det betyr at man ikke lenger trenger skamme seg over å bruke pornografi. Samtidig ser vi at pornografiens uttrykk tas i bruk i stadig nye kanaler: nettsteder for selvpresentasjoner viser positurer og kanskje idealer som kunne vært hentet fra en pornofilm.

- Reklamen tar også i bruk formspråket - hele samfunnet seksualiseres, kanskje som et ledd i en positiv frigjøring av seksualiteten.

Kvinneundertrykkende, men?

Knudsen er også opptatt av de kjønnsstereotypiene pornografien presenterer, spesielt den kvinneundertrykkende siden ved pornografien. Men hun utrykker ingen sterk bekymring i sakens anledning.

- Vi ser at pornografien inneholder stereotypier, og at kvinner ofte blir gjort til objekt. Samtidig ser vi at pornografien rommer så mye mer:

- Noen kvinner frigjør seg seksuelt ved å bruke pornografi, noen utnytter muligheten til å teste ut roller som seksuelt opphisset, aktiv initiativtaker - en rolle som tradisjonelt er tilskrevet mannen.

Det er grunn til en viss bekymring, hvis pornografien blir eneste opplysning om seksualitet for de unge, mener Knudsen.

Men alt for ofte ender debatten om pornografi i enten bekymringspessimisme eller jubeloptimisme.

- Veien videre innebærer mer kontakt mellom barn og foreldre. Og også at skolen går inn i debatten med elevene om de utfordringer som frivillige og ufrivillige møter med pornografi på nettet gir, sier Knudsen som innrømmer at prosjektet hennes endte et annet sted enn planlagt.

Bekymring gav prosjekt

- Utgangspunktet for prosjektet var bekymring, som førte til at Nordisk ministerråd i 2004 ba Anette Dina Sørensen og meg om å lede et forskerteam som skulle undersøke barn og unges forbruk av pornografi:

Hvor mange blir utsatt for pornografi? Hva slags holdninger har de til pornografi? Hvordan ser de på pornografiens innvirkning på deres seksualitet?

- Og vi sier altså at det er grunn til en viss bekymring, men kanskje mest over at foreldre og skole ikke involverer seg.