Putin spisser universitetsutdanningen

Russland vil konkurrere med toppuniversitetene i Europa, men de vestlige studentene lar vente på seg.

Published
– Russland satser på å heve et mindre antall universiteter til internasjonalt toppnivå, sier Sverre Rustad. (Foto: Monica Rønneseth) (Foto: Monica Rønneseth)
– Russland satser på å heve et mindre antall universiteter til internasjonalt toppnivå, sier Sverre Rustad. (Foto: Monica Rønneseth) (Foto: Monica Rønneseth)

Bologna-prosessen

Samarbeid mellom europeiske utdanningsministre fra 46 land.

Den skal skape større bevegelse for studenter og lærere mellom de ulike landenes universiteter og høyskoler gjennom å lage sammenlignbare akademisk grader og sikre kvaliteten og nivået for disse.

Målet er å skape ett felles europeisk område for høyere utdanning (EHEA). 

Prosessen har navn etter Universitetet i Bologna, som er regnet som et av Europas eldste, fortsatt operative universitet, fra det ble åpnet i 1088.

Her startet prosessen da Bologna-deklarasjonen ble undertegnet i 1999, og denne ble utgangspunktet for den videre prosessen.

Kilde: Wikipedia

Mens russiske studenter utgjør en stor og voksende del av den internasjonale studentmassen i Norge, er det fremdeles svært få norske studenter som velger Russland.

Det er i det hele tatt få vestlige studenter i Russland. I studieåret 2011-2012 kom 72 prosent av de internasjonale studentene fra landene i det gamle Sovjetunionen, inkludert Baltikum og Georgia. Seksten prosent kom fra Asia og kun sju prosent fra Europa.

Dette går frem av den ny rapporten «Samarbeid med Russland i høgare utdanning», som gir et overblikk over russisk høyere utdanning nå, inkludert politikken på området og russisk internasjonalisering.

Russland er ett av åtte samarbeidsland utenfor Europa som Kunnskapsdepartementet satser spesielt på. Det er også et politisk ønske om at flere norske studenter tar studieopphold i Russland.

- Utviklingen i Russland ligner på mange måter utviklingen i Norge, i alle fall når vi ser på retorikken. Det er en politisk vilje til å satse på økt kvalitet og relevans. Det er også en generell bekymring for at få studenter velger realfag, sier Herdis Kolle, seniorrådgiver på Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) og forfatter av den nye russlandsrapporten.

Heve til internasjonalt toppnivå

Det pågår flere prosesser for kvalitetsheving i Russland som til sammen betyr en styrking av universitetene generelt og utvalgte universiteter spesielt, ifølge Sverre Rustad, spesialutsending for utdanning, forskning og teknologi ved ambassaden i Moskva, også han bidragsyter til rapporten.

Russiske utdanningsmyndigheter satser på å heve et mindre antall universiteter til internasjonalt toppnivå, samt at universitetene gradvis får en større andel av forskningsbevilgningene. Norske institusjoner samarbeider for en stor del med universitetene som er prioritert. Rent praktisk har det betydning at disse selv kan godkjenne grader og vitnemål fra utlandet som grunnlag for videre studier.

Rustad mener at det relativt omfattende forskningssamarbeidet med Russland viser at russiske universiteter har mange fagmiljøer som norske institusjoner finner attraktive.

– Samtidig er det et problem at russisk høyere utdanning fortsatt er relativt isolert. Det er lite undervisning på engelsk, og Russland deltar nokså halvhjertet i Bologna-prosessen (se faktaboks). Her kan samarbeid med norske institusjoner ha en positiv effekt, men det krever stor innsats og vilje til å jobbe langsiktig. Det skal også bli spennende å se hvordan det går med budsjettene til utdanning og forskning i en krevende tid for russisk økonomi, sier Rustad.

- Kunne vært mer eventyrlystne

Både Rustad og Kolle mener at språkbarrieren er en viktig forklaring til at så få nordmenn velger å studere i Russland. 

Økt kvalitet og relevans er sentrale stikkord i russisk høyere utdanning, ifølge Herdis Kolle. (Foto: Runo Isaksen/SIU)
Økt kvalitet og relevans er sentrale stikkord i russisk høyere utdanning, ifølge Herdis Kolle. (Foto: Runo Isaksen/SIU)

– Språk er en stor utfordring for norske studenter. Det er ennå svært få russiske læresteder som har opprettet studietilbud på engelsk. Stipendmulighetene er gode nok, men russisk høyere utdanning har tradisjonelt ikke hatt faglig godt rykte i Norge, kanskje med unntak av tekniske og naturvitenskaplige fag, sier Herdis Kolle.

Rustad peker også på praktiske ting som blant annet visum.

– Det er ofte vanskelig å orientere seg i informasjonen som gis fra russisk side. Her vil SIUs informasjon om studier i Russland være et stort framskritt. Jeg tror også at studentene kunne være litt mer eventyrlystne, og at de kan få bedre støtte av lærestedene hjemme. Generelt fungerer utveksling basert på samarbeid mellom norske og russiske institusjoner best, og vi jobber for å få til flere slike avtaler der god tilrettelegging kan bidra til at flere norske studenter velger Russland, sier Rustad.

Krim gir nye utfordringer

Krisen på Krim vil bidra til at universitetene der i praksis vil falle utenfor internasjonalt samarbeid slik situasjonen nå er, ifølge Rustad.

– Russland har offisielt innlemmet Krim i det russiske utdanningssystemet, og det jobbes systematisk med å gjennomføre de nødvendige endringene. Norge anser fortsatt Krim som en del av Ukraina, og vi kan derfor ikke samarbeide med universitetene der som russiske universiteter, påpeker han.

– Men siden de er avskåret fra resten av landet, kan vi heller ikke samarbeide med dem som ukrainske universiteter. De befinner seg i et slags limbo, noe som er svært uheldig ikke minst for studentene, som også kan få problemer med godkjenning av vitnemålene sine utenfor Russland, sier Sverre Rustad.

Referanse:

SIU Rapport 04/2014: Samarbeid med Russland i høgare utdanning: Føresetnader, utfordringar og moglegheiter (pdf)