Motivert og læringslysten

Internasjonalisering er ressurskrevende, men gir stort læringsutbytte for både lærere og elever i den videregående skolen.

Publisert
Hele 87 prosent av norske videregående skoler har deltatt i ett eller flere internasjonaliseringsprogram, framgår det av SIUs ferske rapport. Bildet er fra Bjørgvin vgs, som høsten 2011 har to spanske elever på opphold i regi av Comenius elevutveksling. Tre Bjørgvin-elever har samtidig opphold i den spanske partnerskolen. (Foto: Paul Sigve Amundsen)
Hele 87 prosent av norske videregående skoler har deltatt i ett eller flere internasjonaliseringsprogram, framgår det av SIUs ferske rapport. Bildet er fra Bjørgvin vgs, som høsten 2011 har to spanske elever på opphold i regi av Comenius elevutveksling. Tre Bjørgvin-elever har samtidig opphold i den spanske partnerskolen. (Foto: Paul Sigve Amundsen)

Dette framgår av SIUs ferske rapport om internasjonalisering i videregående opplæring.

– Tendensen er tydelig. Internasjonalisering er ressurskrevende, men det store flertallet av skoler vurderer arbeidet som klart positivt, spesielt med tanke på det faglige tilbudet og det sosiale miljøet ved skolen, sier Vidar Pedersen.

Han er seksjonssjef for Nordisk og europeisk samarbeid ved SIU.

Styrker faglig utvikling

Å styrke elevenes internasjonale bevissthet er det aller viktigste argumentet for å jobbe med internasjonalisering i skolen. Nesten 90 prosent av skolene regner dette som et viktig argument, framgår det av rapporten.

Deretter følger ønsket om å øke motivasjonen og læringslysten hos lærere og elever (82 prosent), utvikling av skolen (75 prosent) og å styrke språkfagene (66 prosent).

Erik Sandvik, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, mener at rapporten viser godt samsvar mellom motivasjon på konkret skolenivå og på politisk toppnivå i Norge.

– Elevene er opptatt av å styrke egen motivasjon og faglige utvikling, og å stå best mulig rustet for framtiden. Skoleledelsen er opptatt av å styrke kvaliteten i skolen. Det er helt i samsvar med regjeringens mål, som igjen samsvarer med EUs visjoner.

– Det er ganske god parallellkjøring mellom hva som skjer nasjonalt og det som skjer i EU på utdanningsfeltet, mener Sandvik.

Styrker lærerens kompetanse

Spørsmålet om motivasjon blir så fulgt opp med spørsmål om konkret utbytte av internasjonaliseringsarbeid.

– Internasjonalt arbeid gir stort læringsutbytte, slik skolene selv vurderer det. Hele 84 prosent mener at deltakelse i internasjonalt arbeid styrker lærerens kompetanse.

– Over 80 prosent mener også at det gir lærerne økt faglig repertoar og styrker deres motivasjon, sier Vidar Pedersen.

Elevenes læringsutbytte er enda høyere, ifølge rapporten. Internasjonalisering styrker elevens motivasjon, mener 90 prosent av skolene. Det styrker elevens læring (86 prosent), og det styrker det sosiale miljøet blant elevene (80 prosent).

Reduserer frafall

Erik Sandvik er opptatt av koblingen mellom internasjonalisering og frafall i videregående opplæring. Frafallet har ligget stabilt rundt 30 prosent siden innføring av Reform 94, og er enda høyere på yrkesfag.

Sandvik er med i en europeisk arbeidsgruppe som jobber med å foreslå tiltak for å bekjempe frafall.

– Vi ser at elever som deltar i internasjonalt arbeid i skolen har høyere gjennomføringsgrad enn andre. Dette gjelder særlig på yrkesfag. Internasjonalisering i seg selv er altså en metode for å få bukt med frafall i videregående opplæring, understreker Sandvik.

I den europeiske arbeidsgruppen diskuteres en rekke ulike tiltak, og meningene er delte, forteller han.

– Men ett er vi enige om: Jo mer aktiv skolen og lærerne er, jo større sjanse for at elevene fullfører. Å drive internasjonale prosjekter er et tiltak som i seg selv reduserer frafall.

Drahjelp fra ledelsen trengs

Noen skoler er aktive i internasjonalt arbeid, andre ikke. Hva er suksesskriteriene?

Rapporten skiller mellom fire typer forankring: lærerforankring, bred forankring, lederforankring og svak forankring. Størst deltakelse finnes i skoler hvor internasjonaliseringsarbeidet er bredt forankret eller lærerforankret.

– For å få sving på internasjonaliseringen i skolen, må skoleledelse og skoleeiere spille aktive roller. Uten drahjelp fra skoleledelse og fylke er det vanskelig å få til godt arbeid. Dette er et helt entydig funn.

– Når ledernivåene tar inn over seg viktigheten av internasjonalisering, skapes grobunn for mye godt arbeid på skolenivå, understreker Erik Sandvik.

Han mener at rapporten gir mange svar og inneholder mange særdeles interessante funn.

– Rapporten gir gode svar i forhold til regjeringens ønsker og visjoner slik disse er utformet i stortingsmeldinga om internasjonalisering. Rapporten er viktig for hele skole-Norge, og gir et godt grunnlag for konkret oppfølgingsarbeid.

– Det er gledelig å se at faglig relevans samt ønsket kvalitetsheving i stor grad ligger bak skolenes internasjonale bestrebelser, sier Sandvik.

Økonomiske barrierer

Vel 80 prosent av skolene oppgir mangel på økonomiske ressurser som en veldig viktig barriere for internasjonaliseringsarbeidet.

De rene yrkesfaglige skolene skiller seg ut ved å være betydelig mindre opptatt økonomiske barrierer. For dem er manglende nettverk det største hinderet.

– Det ser ut til at yrkesfaglige skoler ikke er så opptatt av økonomiske hindringer, men flinkere til å finne løsninger, sier Sandvik.

På de to neste plassene over barrierer kommer gratisprinsippet (64 prosent av skolene) og mangel på tid (55 prosent). Deretter følger to systembaserte barrierer: reiseregulativ (53 prosent) og omfattende søknadsprosedyrer (49 prosent).

– Det er verdt å merke seg at gratisprinsippet oppgis som en veldig viktig barriere for norske skolers deltakelse, legger Vidar Pedersen til.

Mange aktive skoler

Sandvik viser til funnene som omhandler graden av internasjonal deltakelse generelt.

– Hele 87 prosent av norske videregående skoler har deltatt i ett eller flere internasjonaliseringsprogram. Dette viser gledelig stor og bred aktivitet i norske skoler, sier Sandvik.

Han understreker at disse tallene gjelder deltakelse i program, og at internasjonalisering er så mye mer.

– Et sentralt grunnlag for stortingsmeldinga er at internasjonalisering skal skje også i klasserommet, knyttet til læreplanverket. Dette poenget ser ut til å bli forstått av stadig flere lærere.

Et annet funn handler om skoletype og utdanningsprogram. Aller høyest deltakelse i internasjonaliseringsprogrammer er det på kombinerte skoler, altså de med både studiespesialisering og yrkesfag.

Sandvik er særlig positivt overrasket over at deltakelsen er såpass høy på yrkesfag.

– Det er kjent at lærere på studiespesialisering ser store fordeler med internasjonalt samarbeid, ikke minst for å heve kvaliteten i språkundervisningen. Men det viser seg altså at mange skoler ser yrkesfagene i en tydelig internasjonal kontekst. Det er gledelig, sier Sandvik.

Referanse:

Pettersen (red.): Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring, SIU Rapport 03/2011.