Den metroseksuelle mannen dukker opp over alt – i blader, TV-serier og på film.
Det at metromannen opptrer så mange steder og i så mange sammenhenger gjør ham til et betydningsfullt fenomen i norsk populærkultur, mener Fredrik Langeland, som har skrevet doktorgradsavhandling om temaet ved Universitetet i Stavanger.
Jålete Beckham
David Beckham er de metroseksuelles guru. (Foto: Colourbox)
Den britiske fotballstjernen David Beckham blir ofte pekt ut som et metroseksuelt ikon.
Beckham har brukt sarong, neglelakk, pyntet kroppen sin med tatoveringer og skifter hårfrisyre annenhver uke.
Han har posert avkledd i homsemagasinet Attitude. Samtidig framstår han som tydelig heteroseksuell i media.
– Tradisjonelt har fotballmiljøet vært homofobt. Måten Beckham blir portrettert i mediene bryter med hvordan fotballstjerner tradisjonelt har blitt framstilt, sier Langeland.
Beckham har kanskje gjort det mer legitimt for menn å være opptatt av moter og kosmetikk.
Den retroseksuelle mannen
Samtidig som metroseksuelle menn for alvor spredde seg rundt i norsk populærkultur rundt 2005–2006, kom det en motreaksjon.
De retroseksuelle er alt de metroseksuelle ikke er, og de lengter etter en tid da menn var menn. Retroseksuelle menn dyrker kameratskap og øldrikking.
De bryr seg ikke om klær og kosmetikk. Mens den metroseksuelle ønsker å bli sett, vil ikke den retroseksuelle ha oppmerksomhet.
Den metroseksuelle liker oppmerksomhet fra homoseksuelle menn, mens den retroseksuelle er eksplisitt og utvetydig heteroseksuell.
Langeland ser på framveksten av retroseksualitet i populærkulturen på 2000-tallet som et tegn på søken etter trygghet.
Tilbake til det tradisjonelle
– Før var en ekte mann en som Fridtjof Nansen, men hver er han nå? spør Fredrik Langeland. (Foto: Christian Yde Frostholm)
– Folk ser etter noen å klamre seg til. Før var en ekte mann en som Fridtjof Nansen, men hvem er han nå? Mange søker tilbake til det tradisjonelle, sier Langeland.
Konflikten mellom den metroseksuelle og retroseksuelle mannen er en konflikt mellom en gammel og en ny type maskulinitet, peker han på.
I avhandlingen diskuterer han hvordan de to typene maskuliniteter opptrer parallelt i norsk populærkultur på 2000-tallet og hvordan de bryter med og mot hverandre.
Annonse
Referanse:
Langeland: Fra metro til retro? Maskuliniteter i norsk populærkultur på 2000-tallet. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Stavanger. Desember 2014.
