Forskere tar nå i bruk satellittfoto for å beregne hvor mange keiserpingviner det finnes i Antarktis. De fant nesten dobbelt så mange av dem som man hittil har visst om.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bruk av satellitter til telling av bestander av ville dyr er helt i startfasen og er mulig takket være stadig skarpere satellittbilder.
- Dette er et verktøy som med sikkerhet vil få økende betydning i åra som kommer, sier seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Svein-Håkon Lorentsen, til forskning.no.
Lorentsen er ekspert på sjøfugl. Han mener at forskning på dyrelivet i områder som Arktis og Antarktis vil ha spesielt god nytte av den teknologien som nå er under utvikling.
Verken han eller andre norske forskere har vært involvert i den nye studien.
- Svært fornøyd
Et internasjonalt forsker-team har brukt satellittbilder til å beregne den totale bestanden av keiserpingviner i Antarktis. De nye anslagene er betydelige høyere enn tidligere beregninger.
- Vi er svært fornøyd med å være i stand til å lokalisere og identifisere et så stort antall keiserpingviner. Vi telte 595 000 fugler, noe som er nesten dobbelt så mye som tidligere anslag på 270 000 – 350 000 fugler, sier en av forskerne, Peter Fretwell ved British Antarctic Survey, i en pressemelding.
Ifølge Fretwell er dette er den første omfattende tellingen som noen gang er gjort av en dyreart basert på satellittdata. Resultatene er publisert i en artikkel i tidsskriftet PLoS ONE.
Ukjente kolonier
Satellittbildene har gjort det mulig å beregne størrelsen på kolonier som kan være vanskelige for forskerne å nå.
Keiserpingvinene er store og er dessuten takket være sin svarte og hvite fjærdrakt klart synlige mot isen. Forskerne analyserte data fra 44 kolonier i Antarktis. Sju av disse var ikke tidligere kjent.
Forskerne slår fast at de nå har en kostnadseffektiv måte som kan brukes til å studere også andre dyrearter i Antarktis.
Under utvikling
Det er brukt en spesiell behandling av bildene fra ulike satellitter for å hente ut mest mulig data, og data fra satellittbildene er sjekket mot tellinger på bakken og flyfoto.
Det er fortsatt usikkerhet rundt anslagene, og teknologien er under utvikling for å bli enda bedre.
Satellitter blir i dag blant annet brukt av botanikere som studerer hvordan vegetasjonen ser ut i fjellområder og av havforskere som studerer algeoppblomstring.
De brukes også allerede av fugleforskere til å kartlegge hvor sjøfuglkoloniene er. Men når bildene blir stadig bedre, kan de altså også brukes til å telle individer.
Nyttig også i Arktis
Annonse
NINA-forsker Svein-Håkon Lorentsen sier at også Arktis er et område der satellittbilder kan være svært nyttig for forskerne.
Man kan tenke seg at slike bilder fra rommet i framtida kan brukes til å telle antall reinsdyr på vidda eller antallet sel som ligger på isen.
- Problemet vil være å utvikle metoder som skiller dyra fra bakgrunnen, sier Lorentsen.
Norge har forvaltningsansvar for mange bestander som har et stort utbredelsesområde i Arktis og økt kunnskap kan gjøre forvaltningen bedre.
Det kan være langt flere keiserpingviner i Antarktis enn tidligere antatt. Bildet viser en voksen keiserpingvin med unge. (Foto: British Antarctic Survey)
Ruger om vinteren
Keiserpingviner kan være takknemlige å telle fordi de er store og holder seg i ro på åpne isflater. Mindre sjøfugler som bor oppe på hverandre i etasje på etasje i stupbratte kolonier kan være vanskeligere å kartlegge med denne metoden.
Disse pingvinene er de eneste pingvinene som hekker om vinteren i Antarktis. Hunnen legger ett egg. Hannen beskytter egget ved å plassere det oppe på de varme føttene sine mens det ruges ut.
Nesten alle bildene som er analysert ble tatt i én hekkesesong, nemlig 2009, og tallet forskerne nå legger fram representerer dermed et øyeblikksbilde av bestanden av keiserpingviner dette året.
