Mundheim i Kvam herad, Hordaland, mars 2004. (Foto: NGI)
Mundheim i Kvam herad, Hordaland, mars 2004. (Foto: NGI)

Så sårbar er din kommune

Hvor sårbare er innbyggerne i din kommune dersom den rammes av flom, vind, skred eller andre naturhendelser som kan skyldes klimaet? Nå har forskere for første gang lagd et kart som viser både fysisk og sosial sårbarhet i Norge.

Publisert

NORKLIMA

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA)skal gi ny kunnskap om klimasystemet og klimaets utvikling, og hvilke effekter det har på naturen og samfunnet. Kunnskapen skal gi grunnlaget for samfunnets valg av tiltak for å møte endringene.

Forskningsprosjektet

Forskere har nå lagd et kart som viser hvor sårbare norske kommuner er for ekstreme naturhendelser – både fysisk og sosialt.

En nettversjon av sårbarhetskartet finner du her.

Forskerne har vurdert hvor utsatt bygninger er for storm, flom og skred. De har også kartlagt forhold som kan ha betydning for lokalsamfunnets kapasitet til å takle ekstreme situasjoner.

Utsatthet for storm, flom og skred er beregnet ved å telle andelen bygg der folk enten bor eller arbeider, som er innenfor særlig utsatte områder. Lokalsamfunnets evne til å takle en katastrofe er også beregnet, den vises i en sosial sårbarhetsindeks.

Forskningsprosjektet ”The geography of social vulnerability, environmental hazards and climate change” (VULCLIM) er utført ved NTNU Samfunnsforskning og Geografisk Institutt NTNU. Forskningen er finansiert av Norges forskningsråd gjennom NORKLIMA-programmet.

Da orkanen Katrina slo inn over New Orleans i USA i 2005, rammet den alle innbyggerne med samme kraft. Likevel så vi store forskjeller.

Mange velstående satte seg i biler og kjørte i trygghet. Andre med mindre økonomiske ressurser måtte bli igjen.

– Flere studier gjort etter naturkatastrofer viser at alder, kjønn, etnisitet, inntekt og formue har mye å si for den enkeltes evne til å takle og komme seg ut av en krisesituasjon, forteller professor Haakon Lein ved Geografisk institutt på NTNU.

Barn og eldre er mindre mobile enn andre. Aleneforeldre og innvandrere har ofte dårligere økonomi, mindre sosialt nettverk eller språkproblemer. Det er disse gruppene som gjerne rammes hardest av naturkatastrofer.

Geografi-professoren forklarer at slike elementer gir økt sosial sårbarhet. Med midler fra Norges forskningsråd har han ledet forskergruppen bak kartet som nå viser både fysisk og sosial sårbarhet hos innbyggerne i Norges 429 kommuner.

For Trøndelag-fylkene har prosjektet også lagd kart på kretsnivå i kommunene.

Sårbarhet sett i sammenheng

Vind er den naturskaden som ødelegger mest i Norge, etterfulgt av flom. Skred koster flest menneskeliv, men forårsaker totalt sett mindre skade enn storm og flom. Forskerne har lagd to typer kart:

  • En fysisk sårbarhetsindeks viser hvor utsatt et område er for farer som kan gjøre skade på liv og eiendom.
  • En sosial sårbarhetsindeks viser hvor utsatt befolkningen i området vil være om en slik fysisk hendelse skulle inntreffe.
Dette kartet viser både fysisk og sosialt sårbarhet for norske kommuner. Rød=høy. Grønn=lav. (Klikk på forstørrelsesglasset for større kart.) En kommune som Oslo er lite fysisk sårbar for naturkatastrofer. Likevel kommer Oslo ut med nokså høy total sårbarhet, på grunn av befolkningens sosiale sammensetning. (Foto: (Illustrasjon: VULCLIM))
Dette kartet viser både fysisk og sosialt sårbarhet for norske kommuner. Rød=høy. Grønn=lav. (Klikk på forstørrelsesglasset for større kart.) En kommune som Oslo er lite fysisk sårbar for naturkatastrofer. Likevel kommer Oslo ut med nokså høy total sårbarhet, på grunn av befolkningens sosiale sammensetning. (Foto: (Illustrasjon: VULCLIM))

Har et område høy sosial sårbarhet, vil en katastrofehendelse kunne få mer alvorlige konsekvenser enn om samme hendelse inntraff i et område med lav sosial sårbarhet.

– De to sårbarhetsindeksene vi har lagd kan studeres hver for seg, eller ses i sammenheng. Ved å se de to sårbarhetsindeksene sammen, får vi en mer helhetlig forståelse av hvor sårbart lokalsamfunn i Norge er for naturulykker som flom, ras og skred, sier Lein.

Finnmark og Oslo er sårbare

Kystkommuner i Finnmark, på Vestlandet og i Trøndelag peker seg ut som spesielt sårbare på det nye kartet. Det samme gjør Lofoten og Vesterålen, deler av Hedmark fylke og Oslo by.

I disse kommunene er det like mye «sosial sårbarhet» som slår ut, som at kommunen ligger utsatt til for naturulykker. Har kommunen mange eldre, mange innvandrere, mange småbarnsfamilier, mange arbeidsledige eller mange lavtlønte, så slår det ut på den sosiale indeksen.

Oslo er lite truet av naturkatastrofer. Likevel kommer kommunen ut med nokså høy samlet sårbarhet. Det skyldes at Oslo har høy befolkningstetthet og en høy andel ikke-vestlige innvandrere.

Kommuneøkonomi betyr noe

Sosial sårbarhet vil kunne bli avgjørende for hvor godt et lokalsamfunn klarer å håndtere en katastrofe.

En kommune med lav sosial sårbarhet har gjerne god kommuneøkonomi og innbyggere med god privatøkonomi. Det setter kommunen og dens innbyggere bedre i stand til å takle en ekstrem hendelse.

– Dette er et prosjekt hvor vi har måttet prøve oss fram en god del, og hvor vi har lært mye. Lignende prosjekter er gjort i USA, Østerrike og Tyskland. Men erfaringene derfra er ikke direkte overførbare til Norge. Det er for eksempel ikke gitt at kvinner er like sårbare i Norge som i et annet land, sier professor Haakon Lein.

Dette kartet viser kun sosialt sårbarhet for norske kommuner. Rød=høy. Grønn=lav. (Klikk på forstørrelsesglasset for større kart.) Av kartet framgår det blant annet at bykommuner som Oslo, Trondheim og Bergen har høy sosial sårbarhet. (Foto: (Illustrasjon fra: Holand, I. S., & Lujala, P. (2012). «Replicating and Adapting an Index of Social Vulnerability to a New Context: A Comparison Study for Norway». The Professional Geographer))
Dette kartet viser kun sosialt sårbarhet for norske kommuner. Rød=høy. Grønn=lav. (Klikk på forstørrelsesglasset for større kart.) Av kartet framgår det blant annet at bykommuner som Oslo, Trondheim og Bergen har høy sosial sårbarhet. (Foto: (Illustrasjon fra: Holand, I. S., & Lujala, P. (2012). «Replicating and Adapting an Index of Social Vulnerability to a New Context: A Comparison Study for Norway». The Professional Geographer))

Forskerne har også gjort spørreundersøkelser for å kunne si noe om folks bekymring for naturulykker. De fant at folk som bor i «røde» områder på sårbarhetskartet ikke er mer engstelige for naturulykker enn folk som bor i «grønne» områder.

Trenger mer detaljert informasjon

Kartet som er lagd i dette forskningsprosjektet kan brukes av kommuner og fylkeskommuner til både planlegging og beredskapsarbeid. Arbeidet med å lage mer detaljerte sårbarhetsindekser over hele landet, slik det er blitt gjort for Trøndelag-fylkene, blir nå ført videre i et fellesnordisk prosjekt under Nordisk senter for klimatilpasning.

– Skal denne forskningen virkelig bli anvendelig for kommunene, behøver de informasjon på et mer detaljert nivå enn det vi har lagd til nå. Vi må lage sårbarhetskart for kretser innenfor hver kommune. Det er også viktig at dette blir gjort enkelt tilgjengelig for kommunene, slår Lein fast.

I det nordiske prosjektet er målet å lage kart som er tilgjengelige via internett. Her skal for eksempel kommuneplanleggere enkelt kunne finne informasjon om lokal sårbarhet.

En foreløpig versjon av et slikt kart finner du her.

Ikke økte forsikringsutbetalinger

I et sideprosjekt har forskerne undersøkt forsikringsutbetalinger knyttet til naturskader .

– Forsikringsbransjen utbetaler stadig mer i erstatning etter klimarelaterte naturskader. Men når vi justerer disse utbetalingene for verdiøkningen på det som ødelegges, ser vi ingen økning over tid.

– Det blir utbetalt mer, men det skyldes at vi blir flere mennesker som eier mer, ikke at det blir mer ekstremvær, forteller Lein.

Viktig satsing i Forskningsrådet

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, forteller at Forskningsrådet jobber med å få frem kunnskap om klimatilpasning i kommune-Norge:

– Vi jobber med å legge til rette for at kommunene skal få den kunnskapen de trenger. Nå har vi en offensiv satsing der vi ønsker å dra inn alle departementer, slik at alle samfunnssektorer får dekket sine behov.

– Klimaendringene angår alle sektorer og alle deler av samfunnet, sier Hallén som mener resultater som dette er gull verdt for norske kommuner.