Saken er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - Les mer

Blir ikke ego av å studere økonomi

Norske forskere har studert rettferdighetssansen til økonomistudenter og økonomer i næringslivet. - Studentene blir ikke mer egoistiske av å gå på Norges Handelshøyskole, sier professor Alexander Cappelen.
8.1 2007 05:00

- Vi studerer hvordan folk foretar økonomiske beslutninger i kontrollerte omgivelser.

- Generelt er vi interessert i hvor mye vekt folk legger på rettferdighetsbetraktninger og hva de synes er rettferdig, sier professoren ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Sammen med flere forskere ved Institutt for samfunnsøkonomi har han studert samspillet mellom økonomisk egeninteresse og moralsk motivasjon i fordelingssituasjoner.

Effekten av å studere ved NHH

Ett av spørsmålene som opptar forskerne er hvordan folks rettferdighets-oppfatninger blir påvirket av erfaringer med ulike institusjoner, som utdannelsesinstitusjoner eller arbeidsmarkedet.

Hva er for eksempel effekten av å studere på NHH?

- Vi kunne muligens ha forventet to ting. Det ene er at studenter blir mer egoistiske av å gå på NHH. Det andre er at studentene i løpet av studiet blir mindre egalitære og i økende grad betrakter fordelingen som oppstår i et marked som rettferdig.

Diktatorspillet

Eksperimentet som forskerne gjennomførte, var en versjon av det såkalte diktatorspillet.

Et diktatorspill gjennomføres vanligvis i et laboratorium hvor deltakerne kobles sammen to og to via computere. Hvert par blir så tildelt et pengebeløp og en av deltakerne får i oppgave å bestemme hvordan pengene skal fordeles mellom de to.

Siden spillerne er anonyme og bare spiller sammen én gang er det i “diktatorens” økonomiske egeninteresse å beholde alle pengene selv.

Det viser seg imidlertid at et flertall av deltakerne velger å gi penger til den andre spilleren og at mange deler 50-50. Årsaken er trolig at deltakerne delvis er motivert av rettferdighetsbetraktninger.

Produksjonsfase

- Det tradisjonelle diktatorspillet forteller oss imidlertid lite om hva som er folks rettferdighetsideal fordi deltakerne deler penger som ingen av dem har tjent.

- For å studere hva folk oppfatter som rettferdig i mer realistiske situasjoner valgte vi å introdusere en produksjonsfase i forkant av fordelingsfasen i eksperimentet.

- I produksjonsfasen skulle deltakerne skrive av en tekst og de fikk penger for hvert ord de skrev korrekt, forklarer Cappelen.

Hvor mange ord de “produserte” var avhengig av hvor lenge de jobbet (10 minutter eller 30 minutter), og hvor mange ord de skrev i minuttet.

Hvor mye de tjente var i tillegg avhengig av hvilken tekst de hadde fått i oppgave å kopiere. De som fikk utdelt tekst A, fikk mindre penger per ord enn deltakere som fikk tildelt tekst B.

Hvilken tekst hver student fikk tildelt ble bestemt helt tilfeldig. Studentene kunne tjene seg en tusenlapp eller to ved å delta i spillet, så de hadde grunn til å ta eksperimentet på alvor.

Kan være fornøyd

- I fordelingsfasen ble deltakerne koblet sammen i par og fikk i oppgave å fordele pengene de begge hadde tjent til sammen.

- En person som hadde tjent 1 200 kroner kunne for eksempel bli koblet sammen med en person som hadde tjent 400 kroner. Oppgaven ville da være å bestemme hvordan 1 600 kroner skulle fordeles.


“Alexander Cappelen.”

Deltakerne var rekruttert fra første, andre og tredje kull ved NHH. I tillegg deltok tidligere NHH-studenter som da hadde vært i arbeid i to til 10 år.

Dette gjorde det mulig å studere effekten av NHH-utdannelse og arbeidserfaring på folks rettferdighetsbetraktninger. Til sammen deltok over 250 personer i eksperimentet.

- Ikke mer egoistiske

- Våre resultater viser at NHH-utdannelsen ikke har den effekten på studentene som mange kunne ha forventet.

- For det første ser vi at studentene på fjerde kull i gjennomsnitt gir omtrent like mye til sin motspiller som studentene på første kull.

- Studentene blir med andre ord ikke mer egoistiske av å gå på Norges Handelshøyskole, forteller Cappelen.

- Alt i alt tror jeg NHH kan være fornøyd med dette resultatet.

- Hva skjer etter at de er ferdig utdannet?

- Arbeidsmarkedet synes å ha en merkbar effekt på hva folk oppfatter som rettferdig.

- Det er sterk økning i andelen som mener det rettferdige er at hver enkelt får det han eller hun tjener, selv om forskjeller i hva man tjener delvis er et resultat av tilfeldigheter.

- Det er imidlertid interessant at arbeidserfaring ikke gjør folk mer egoistiske - tvert imot gir deltakere med arbeidserfaring en større andel av pengene til motspilleren.

Hva kan vi lære?

Et viktig funn i eksperimentet er at folk skiller mellom flere typer ulikhet.

I Norge er de fleste enige i at ulikhet som er et resultat av forhold utenfor folks kontroll, bør elimineres, og at ulikhet som skyldes egne valg, for eksempel valg av innsats, bør aksepteres. De er imidlertid uenige om hva som er under folks kontroll.

- Spørsmålet om hvilke forhold vi ønsker å holde folk ansvarlige for er kjernen i mange politiske debatter. Det mest åpenbare eksempelet er debatten om skatte- og fordelingspolitikken.

- Utgangspunktet for sosialdemokratiet er ideen om at ulikheter som skyldes sosial klasse, kjønn eller rase er illegitime og bør elimineres.

- Det er derimot større uenighet om hvordan ulikhet som skyldes forskjeller i medfødte evner eller individuelle valg skal håndteres, forteller Cappelen.

Ikke bare egeninteresse

Utgifter til helsevesenet er i økende grad knyttet til adferdsrelaterte sykdommer og spørsmålet om hvem som skal betale behandling av slike sykdommer blir stadig mer aktuelt.

Dersom man skal få oppslutning om velferdsordninger, er det viktig at myndighetene har en god forståelse for hvilke typer ulikhet folk mener er uakseptable og hvilke typer ulikhet de mener er legitim.

- Vi håper at våre eksperimenter kan bidra i så måte.

- En annen viktig lærdom fra dette eksperimentet, og fra en rekke andre eksperimenter i litteraturen, er at folk er villige til å oppgi økonomisk gevinst for å unngå å avvike for mye fra det de oppfatter som rettferdig.

- For samfunnsvitere er det viktig å få en bedre forståelse for denne typen motivasjon. Dersom vi skal beskrive beslutningstakere på en god måte, kan vi ikke anta at de bare er motivert av økonomisk egeninteresse.

Den første artikkelen fra dette prosjektet, skrevet sammen med Astri D. Hole, Erik Ø. Sørensen og Bertil Tungodden, er allerede antatt i tidsskriftet American Economic Review.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse