Ungarn er et av landene i Sentral-Europa som vokser raskt. Hovedstaden Budapest har mye å si for den økonomiske utviklingen i regionen.  (Foto: Microstock)
Ungarn er et av landene i Sentral-Europa som vokser raskt. Hovedstaden Budapest har mye å si for den økonomiske utviklingen i regionen. (Foto: Microstock)

Nyere EU-land vokser mer enn de rike

Det at Europa fortsatt vokser økonomisk, er takket være de fattigere landene.

Published

– Den økonomiske veksten i Europa er først og fremst drevet av at nyere EU-land i Sentral- og Øst-Europa tar igjen de rikere landene, sier professor Gernot Doppelhofer ved NHH.

– Dette er land som Polen, Ungarn, Kroatia, Estland, Latvia og Litauen med flere.

For de mer etablerte EU-landene i vest skjer det samme innad i landene, der fattigere landsdeler vokser mer enn de rikere.

Teorier som ikke holder vann

Sammen med internasjonale forskerkolleger har Doppelhofer undersøkt 48 faktorer som har betydning for veksten i Europa. De har sett på data fra tidsperioden 1995 til 2005, og undersøkt 255 regioner i EU. I Norge tilsvarer en region et fylke.

Forskjellige økonomiske teorier står mot hverandre og gir forskjellige svar på hva som skaper økonomsik utvikling.

– Med denne undersøkelsen har vi kunnet luke ut teorier som ikke holder vann i møte med de faktiske dataene, sier Gernot Doppelhofer.

Testet mot virkeligheten

Medforfatter i studien, professor Jesús Crespo Cuaresma fra Wirtschaftsuniversität i Wien, mener dette er et av de viktigste bidragene i studien.

 – Spørsmålet om hvorfor noen regioner blir rikere enn andre, finnes det hundrevis av forskjellige teoretiske svar på. Vi bestemte oss for å være fullstendig agnostiske og teste disse teoriene mot data fra virkeligheten, sier Cuaresma.

Et av hovedfunnene er at det er forbausende få faktorer vi helt sikkert kan si at spiller en rolle.

Av de 48 mulige faktorene er det kun tre som står igjen som robuste vekstfaktorer:

  1. Regionens inntektsnivå i utgangspunktet
  2. Andelen arbeidstakere med høyere utdanning
  3. Om hovedstadsbyen er lokalisert i regionen eller ikke.

Inntekt og innhenting

– Inntektsnivået en region hadde ved starten av undersøkelsen, er en robust faktor for vekst, med negativt fortegn. Det vil si at en rik region, for eksempel Sveits, vokser saktere enn en fattigere region, for eksempel Romania, sier Doppelhofer.

– Farten de fattigere områdene tar innpå de rikere med, er omtrent to prosent per år. Dette vil si at etterslepet vil være halvert etter rundt 35 år, forklarer han.

Dette funnet samsvarer også med farten andre forskere har funnet i andre områder, som USA og Japan.

– Årsaken er at det er vanskeligere å skape økonomisk vekst gjennom for eksempel ny teknologi, enn det er å ta i bruk noe som allerede virker, sier Jesús Crespo Cuaresma.

– Slik sett er det lettere å ta igjen enn å flytte grensene videre.

Forskerne finner den samme effekten innad i de rike landene i vest, der fattigere regioner vokser raskere enn de rikere. Dette gjelder derimot ikke innad i landene i Sentral- og Øst-Europa.

Professor Gernot Doppelhofer ved NHH.  (Foto: Siv Dolmen)
Professor Gernot Doppelhofer ved NHH. (Foto: Siv Dolmen)

– I øst er tilfellet oftere at vekstregionene, som gjerne sammenfaller med hovedstedene, suser av gårde og tar igjen resten av Europa. De fattigere regionene i Øst-Europa blir hengende igjen, sier Doppelhofer.

Periferi henter inn

I økonomilitteraturen er dette fenomenet kjent som Williamson-hypotesen. Veksten skal ifølge denne teorien være sterkest på et tidlig stadium og er ofte veldig sentrert, mens de perifere regionene blir hengende etter.

Når sentrene modner, henter periferien inn forspranget.

– Ifølge denne teorien går Øst-Europa gjennom den samme prosessen som i vest, men befinner seg på et tidligere stadium, sier Cuaresma.

Folkevandringer spiller også en sentral rolle. EU har lenge fått kritikk for at mobiliteten over landegrensene ikke er særlig god for arbeidstakere, og at det i praksis ikke er ett felles arbeidsmarked. Men innad i landene flytter folk lettere på seg, og tendensen til å flytte fra distriktene og inn til mer urbane områder passer med modellen ovenfor.

Utdanning

En annen faktor som står igjen som robust og relevant, er andelen arbeidstakere med høyere utdanning.

– Estimatet vårt her er at en økning på ti prosent flere arbeidstakere med høyere utdanning i befolkningen medfører 0,6 prosentpoeng høyere årlig vekst. Økt utdanning er altså helt klart en lovende vei å gå for å øke den økonomiske veksten, sier Doppelhofer.

Dette funnet, mener NHH-professoren, gir klare råd om hva politikere i land med lavere gjennomsnittlig utdanning bør bruke penger på. 

– Utdanning henger også sammen med andre faktorer, som teknologioverføring fra andre land. En region med flere utdannede mennesker vil lettere klare å ta i bruk ny teknologi, legger Cuaresma til.

Hovedstad

En tredje robust faktor som kjennetegner regioner i vekst, er rett og slett at regionen huser hovedstaden. I hovedstadsregioner er veksten gjennomsnittlig ett prosentpoeng høyere enn i ikke-hovedstadsregioner.

– Dette gjelder også når vi korrigerer for byenes størrelse og andre faktorer. Det at byen er det administrative sentrum, ser ut til å gi en ekstra vekstimpuls, sier Cuaresma.

– Dette er igjen også mest typisk for regionene øst i Europa. Men det er ikke så rart siden det er der det meste av veksten foregår, sier Doppelhofer.

Referanse:

Jesús Crespo Cuaresma, Gernot Doppelhofer og Martin Feldkircher: The Determinants of Economic Growth in European RegionsRegional Studies, 2014,DOI: 10.1080/00343404.2012.678824