Hele den vestlige verdens enorme forbruk setter framtiden i fare, mener Ims, etikkprofessor ved Norges Handelshøyskole.

– Vi i Norge har store utfordringer fremover fordi vi er et av verdens rikeste land, ikke minst kan vi gjøre mye når det gjelder miljøvern.

– Ett av de grunnleggende problemene er at vi omfavner kortsiktig suksess på bekostning av langsiktige konsekvenser.

– Det paradoksale er jo at det viser seg at mennesker ikke er blitt lykkeligere ved en sterkere økning i realinntekten. Det er ikke høy inntekt som gir dype gleder.

– Forskning både i USA og i Norge viser at over et visst økonomisk nivå (i USA fra 1950-tallet og i Norge fra 1970-tallet) blir ikke folk lykkeligere. Det er tvert imot gode mellommenneskelige forhold som gjør livet meningsfylt, hevder Ims.

Bærekraftig

Når realinntekten øker, brukes mer ressurser, og de økologiske fotavtrykk blir dermed tyngre. Det økte forbruket er bakgrunnen for de store CO2- utslippene, mer forurensning og tomme oljebrønner verden over.

– Dette er grunnlaget for at jeg er opptatt av et skifte i tenkningen, sier Ims.

Som en tankevekker til tradisjonell vestlig tankegang, som blant annet innebærer troen på ubegrenset økonomisk vekst, bruker Ims begrepet dyp økologi.

Dette er et perspektiv der mangfold og bærekraftig utvikling er sentralt – på bekostning av forbruk på kort sikt.

Østens tankegang

Den norske filosofen Arne Næss innførte begrepet dyp økologi. Han legger grunnleggende vekt på verdien av mangfold, at natur har egenverdi, og at det er gjensidig avhengighet mellom ulike livsformer.

Innenfor dyp økologi tenker mennesket globalt og handler lokalt ved å ta et større personlig ansvar for å få verden inn i et mer bærekraftig spor. Mottoet er: Lev et rikt liv med enkle midler.

Dyp økologi og buddhistisk økonomi er sterkt forbundet. Buddhistisk økonomi forfekter enkelhet og ikke-vold i livsstil og produksjon, mens dyp økologi forutsetter at natur og humanitet er uatskillelige og kompletterer hverandre.

Disse perspektiver er vel forankret i Østens filosofiske tankegang. Dyp økologisk tankegang er derfor godt forankret i Gandhis politiske etikk.

– Kanskje mener mange dette er et annerledes arbeid, sier etikkprofessoren.

– Men jeg mener det er på høy tid å aktualisere disse problemstillingene her i Norge.

Ims mener mange siviløkonomer er uinteressert i disse problemstillingene, men forteller at når han foreleser om dyp økologi, så tar studentene svært godt i mot budskapet.

Mot markedstenkning

– Markedstenkningen er enerådende. Det er ikke noe paradis. Det er store forskjeller mellom fattig og rik – og forskjellene øker i Norge. Se på boligmarkedet. En liten hybel koster to millioner kroner, sier Ims.

For å bøte på etikk- og troverdighetsproblemene i næringslivet, mener Ims at man må endre rollen til etikk i næringslivet.

– For at selskaper skal reetablere sin legitimitet hos øvrige interessenter, er det viktig å vise at det finnes andre motiver enn å tjene penger, eksempelvis å ta vare på naturen, dekke viktige samfunnsbehov og sikre fremtidige generasjoners muligheter til et mangfoldig liv.

Et konkret forslag, som kommer fra flere sveitsiske økonomer, er at toppledere ikke bør betales mer enn byråkrater i det offentlige.

Mellom grådig og askese

– Jeg tror selv at det er viktig at enhver leder innser at grunnlaget for hans eller hennes posisjon er bygget på tillit. Og at det kan være et konkurransefortrinn å tilby gode handlinger i tilegg til kjerneproduktene.

Han bruker kaffe som eksempel:

– Se på Fair trade – Max Havelaar. Men alle konsumenter må ha et tilbud om rettferdige varer og økologisk mat. Og forbrukerne må være bevisste.

– Det finnes flere suksesshistorier, for eksempel Body Shop, sier Ims.

Han oppfordrer alle til å kjøpe kortreist mat og rettferdig mat.

– Vi må ta et personlig ansvar. Mange ser på seg selv som en liten del av det store maskineriet og velger derfor å unngå å ta ansvar, for eksempel det som angår utarming av kloden eller urettferdig handel.

– Hvis vi ikke er overoptimistiske, ser vi jo at overforbruket fører galt av sted. Kloden utarmes. Se hvordan det går med naturen? Vi behøver et nytt tankesett, et nytt mentalt landskap. Vi trenger et radikalt skifte i tenkningen.

– Vi bør alle ta et tak for et etisk næringsliv.