Helsesystemet i USA: Dyrt, men ikke nødvendigvis spesielt bra?
Helsesystemet i USA: Dyrt, men ikke nødvendigvis spesielt bra?

USAs helsesystem er ikke bedre enn vårt, selv for de rikeste

Amerikanerne betaler mest for helsetjenester, men ser ikke ut til å få valuta for pengene.

I de siste åra har flere undersøkelser vist det samme: Helsesystemet i USA er ekstremt kostbart. Amerikanerne bruker mer på helse per innbygger enn noen andre rike land.

Samtidig viser andre studier at amerikanerne ikke har bedre helse enn innbyggerne i andre rike land. Tvert imot. Sammenlignet med gjennomsnittene i land som Norge, Tyskland og Australia har amerikanerne lavere forventet levealder.

Undersøkelser har vist at helsesystemet i USA gjør det dårligere enn andre land, i vurderinger av behandlingsresultater og forebygging.

Men kan gjennomsnittene lure oss litt?

De sosiale forskjellene i USA er svært store, og tilgangen på helsetjenester varierer enormt fra fattig til rik. Kan det likevel være slik at det amerikanske helsesystemet er verdens beste for de som har mye penger og gode forsikringer?

Akkurat det har en gruppe forskere forsøkt å finne ut av.

Sammenlignet de rikeste i USA med gjennomsnittet i andre land

Ezekiel Emanuel fra University of Pennsylvania har samarbeidet med kollegaer fra flere land, blant annet Norge.

Forskerne har skaffet informasjon fra helsevesenet i de aller rikeste kommunene i USA, og sammenlignet dette med statistikk fra helsesystemet i Australia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, Norge, Japan, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike.

Undersøkelsen sammenlignet utfallene på seks forskjellige behandlingsområder:

Spedbarnsdødelighet, andelen kvinner som dør i fødsel, 5-års overlevelse hos pasienter med brystkreft, tykktarmskreft og barneleukemi, og dødelighet innen 30 dager etter et akutt hjerteinfarkt.

Forskerne sammenlignet tallene for de 5 prosent eller 1 prosent rikeste amerikanske kommunene med gjennomsnittet i befolkningen i de andre landene.

Resultatene var ikke så oppløftende for amerikanerne.

Flere barn og mødre døde i rike kommuner i USA

Det viste seg at rike, hvite amerikanerne riktignok hadde bedre helseutfall enn gjennomsnittet i USA. Dette kan tyde på at de ekstra pengene de rike bruker på helse faktisk skaffer dem bedre tjenester.

Men sammenlignet med andre land, var bildet dystrere.

Antall mødre som døde i forbindelse med fødselen var vesentlig høyere, selv i de 1 prosent rikeste kommunene i USA, enn gjennomsnittet i noen av de 12 andre landene.

Barnedødeligheten hadde lignende resultater.

De 5 prosent rikeste amerikanske kommunene hadde høyere spedbarnsdødelighet enn alle de 12 landene. Bare to av USAs aller rikeste kommuner hadde lavere barnedødelighet enn gjennomsnittet i Norge, og ingen hadde lavere tall enn Finland, med 1,7 dødsfall per 1000 fødsler.

Flere rike amerikanere døde også etter hjerteinfarkt enn i land som Norge og Danmark.

Når det gjaldt kreft, var resultatene litt mer varierende.

Midt på treet

Amerikanske pasienter med tykktarmskreft hadde bedre sjanse til å overleve i fem år, sammenlignet med pasienter i sju av de andre landene. Sjansene var like gode som i Norge og tre andre land, men dårligere enn i Australia.

For amerikanske pasienter med barneleukemi var sjansen for å overleve i fem år like høy eller lavere enn i de fleste andre landene. Bare Norge hadde høyere dødelighet enn USAs 5 prosents rikeste kommuner.

Brystkreft var feltet der USA kom best ut. Her var overlevelsen bedre både hos de rike og gjennomsnittlige amerikanerne enn i noe annet land i undersøkelsen. Forskerne tror imidlertid dette kan ha en bestemt forklaring.

I USA går svært mange til mammografi-screening. Det fører til at flere små svulster oppdages. Mange av disse ville imidlertid ikke utviklet seg til kreft. Dermed inneholder amerikanske statistikker over brystkreft flere ufarlige svulster, og den gjennomsnittlige overlevelsen ser dermed høyere ut.

Antall kvinner som dør av brystkreft er imidlertid ikke lavere i USA, skriver Emanuel og kollegaene i studien.

Begrensninger

Det er mange begrensninger ved denne studien, vedgår forskerne.

For eksempel har de bare undersøkt seks ulike behandlingsområder. Kanskje ville vi sett et annet bilde dersom forskerne hadde inkludert flere områder i studien.

En annen sak er at andre forskjeller kan virke inn på helseutfallene. Kanskje rike amerikanere har andre levevaner eller gener enn befolkningen i de andre landene?

Det er også mulig at resultatene kan påvirkes av forskjeller i måten man registrerer sykdom og resultater av behandling.

Likevel kan disse tallene kanskje helle kaldt vann i blodet på de som tror at penger og makt sikrer rike amerikanere verdens beste helsetjenester.

- Selv om alle amerikanske borgere fikk nyte de samme helseutfallene som privilegerte hvite amerikanere, ville USAs helsetjenester fortsatt henge bak systemene i mange andre land, skriver Emanuel og kollegaene.

Referanse:

E. J. Emanuel, E. Gudbranson, J. Van Parys, M. Gørtz, J. Helgeland, J. Skinner, Comparing Health Outcomes of Privileged US Citizens With Those of Average Residents of Other Developed Countries, JAMA Internal Medicine, desember 2020.

Powered by Labrador CMS