Det er vanskelig å forestille seg en mer unorsk personlighet enn den brautende Donald Trump, mener en av de amerikanske forskerne vi har snakket med. Han tror mange nordmenn finner Trump direkte frastøtende. Her fra et valgmøte i Nord-Carolina 21. oktober.
Det er vanskelig å forestille seg en mer unorsk personlighet enn den brautende Donald Trump, mener en av de amerikanske forskerne vi har snakket med. Han tror mange nordmenn finner Trump direkte frastøtende. Her fra et valgmøte i Nord-Carolina 21. oktober.

Forstår nordmenn og norske journalister USA?

forskning.no har spurt fire USA-forskere.

Vi har stilt forskerne syv aktuelle spørsmål om Donald Trump, valg, religion, våpen, nordmenn og norske journalister.

De vi har spurt er USA-forskerne Dag Einar Thorsen (Universitetet i Sørøst-Norge), Kevin M. Cahill (Universitetet i Bergen), Hilde Eliassen Restad (Bjørknes Høyskole) og Randall J. Stephens (Universitetet i Oslo). Cahill og Stephens er selv amerikanere.
De vi har spurt er USA-forskerne Dag Einar Thorsen (Universitetet i Sørøst-Norge), Kevin M. Cahill (Universitetet i Bergen), Hilde Eliassen Restad (Bjørknes Høyskole) og Randall J. Stephens (Universitetet i Oslo). Cahill og Stephens er selv amerikanere.

– Forstår vi USA og amerikanerne?

Dag Einar Thorsen er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han svarer:

– Nei, det gjør vi ikke.

– Det meste av USA ligner nemlig ikke på New York og Los Angeles. Landet er noe helt annet enn det du som oftest ser på TV-serier og filmer. USA er heller ikke det du vanligvis ser på TV-nyhetene.

– I USA er det meste av landet fortsatt utkantstrøk, distrikter og småbyer.

Kevin M. Cahill er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og selv amerikaner. Han svarer:

– Jeg opplever at mange nordmenn veldig gjerne vil like Amerika. Noen ganger litt for mye, tenker jeg.

– Men forståelsen av USA er nok ikke like stor. Nordmenn vet at USA er stort land, men tenker neppe på at landet er veldig mye større enn Norge og at det har 60 ganger flere mennesker og en rekke ulike kulturer og språk.

Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole.

– I Norge er det mange som har en god del kunnskap om USA og interessen er enorm.

– Men USA er ulikt Norge på mange områder, ikke minst når det kommer til hvor viktig religion og rase er. Amerikanere er gjerne også mye mer konservative enn nordmenn. Dette tar det gjerne litt tid å få en dypere forståelse for.

Derfor tror Restad at det nok bare er et mindretall i Norge som virkelig forstår folket og landet på den andre siden av Atlanteren.

Randall J. Stephens er professor i historie og spesialist på amerikansk kultur ved Universitetet i Oslo. Han er også fra USA.

– Jeg tror at nordmenn forstår en god del av USA. Men slikt som rasisme kan være vanskelig for nordmenn å forstå når det foregår i en amerikansk kontekst.

– Ligner norske journalister for mye på de demokratiske storbyvelgerne i USA, til at de klarer å sette seg inn i hvordan mange andre amerikanere tenker?

Thorsen:

– Ja.

– Når journalister fra Norge og andre europeiske land skal rapportere fra USA, baserer de seg mye på amerikanske medier som bekrefter det vi her i Norge allerede mener at vi vet. Dette er den enkleste måten å jobbe på som journalist. Men når journalister anstrenger seg litt og tar turen utenfor allfarvei, så finner noen av dem et annet USA.

– Andre sender oss reportasjer med den tradisjonelle vinkelen «Se her er idiotene som stemmer på Trump».

Cahill:

– Jeg tenker vel noen ganger at journalister med bakgrunn fra Blindern bør bevege seg mer utenfor de finere strøkene i New York og Washington hvor de kan få servert god mat. Thomas Seltzers serie UXA på NRK er noe av det beste jeg har sett av USA-dekning. Han viser både forståelse og sympati med fattige folk i Midtvesten og Sørstatene.

Den amerikanske filosofiprofessoren forteller at han selv ikke behøver å reise langt fra Universitetet i Bergen til hytten en times tid utenfor byen, før han møter mennesker som er veldig annerledes folk i Bergen.

– Kanskje er problemet at så få journaliser kommer seg ut av byer, undrer filosofen.

Restad:

– Noen norske journalister har veldig god kunnskap om USA og forstår landet godt, konstaterer forskeren ved Bjørknes Høyskole.

– Men en god del journalister som ikke så ofte skriver om landet, har nok fått mye av kunnskapen sin gjennom populærkulturen. Er du journalist og skal skrive om amerikanerne, er det viktig å huske at veldig mye av det amerikanske livet leves utenfor storbyene.

Stephens:

– På meg virker den norske mediedekningen av USA god. Flere norske journalister kan mye om USA, erfarer den amerikanske historikeren ved Universitetet i Oslo.

USA-forskjellig: Lite rasistiske

Amerikanere er antakelig mindre rasistiske og mer tolerante enn folk i de fleste andre land. USA og Norge er to av landene i verden der færrest av dem som blir spurt, svarer at de vil ha noe imot å få mennesker fra en annen rase som naboer. På den annen side er det et faktum at store økonomiske og sosiale forskjeller i USA rammer svarte som gruppe hardere enn de rammer hvite.

Kilde: World Value Survey

– Hvorfor støtter minst 40 prosent av amerikanerne en så ekstrem politiker som Donald Trump?

Thorsen:

– Den ubehagelige sannheten er at Trump ikke er spesielt ekstrem.

– Trump er både populistisk og ubehøvlet, men sammenlignet med en god del andre amerikanske politikere så står han ikke spesielt langt ute til høyre. Ted Cruz fra Texas som var den viktigste konkurrenten ved nominasjonen av republikanernes presidentkandidat for fire år siden, er mer politisk ekstrem enn Trump. Også visepresident Mike Pence står trolig til høyre for Trump.

Cahill:

– En god del velgere støtter Trump fordi de vet at han virker irriterende på motstanderne deres, eliten på Østkysten og Vestkysten.

– Kanskje tror de ikke nødvendigvis på «Make America Great Again». Men kan de ikke få det de vil ha, så kan de iallfall bidra til å sjokkere og irritere den politisk korrekte eliten i landet.

– Husk at om Trump ikke har gjort så mye for den amerikanske arbeiderklassen, så fornærmer ham dem iallfall ikke, slik de opplever at mange elite-demokrater gjør.

Mye handler om at folk ikke liker å bli sett ned på, mener Kevin M. Cahill.

Han tror det er få blant Trumps velgere som virkelig mener at Trump er en god person. Men de vet at de venstreorienterte liberalerne på Østkysten og Vestkysten hater ham.

Trump-supportere under et valgmøte i Nord-Carolina.
Trump-supportere under et valgmøte i Nord-Carolina.

– Mange i Norge tenker nok at fattige hvite i USA ikke forstår hva som er deres eget beste, når de stemmer på Trump. Men mener du at abort er helt feil, at homofili er forkastelig og at en spesiell retning av kristendommen er den rette troen, så er det selvfølgelig i din interesse å stemme på Trump.

– Det er generelt nedlatende å tro at man vet hva som er i noen andres interesse, mener Cahill.

Den amerikanske filosofen i Bergen kan forøvrig vanskelig forestille seg en mer unorsk personlighet enn Donald Trump. Han har en amerikansk «in your face»-stil som Cahill tror mange nordmenn finner direkte frastøtende.

Cahill minner derfor om at en god del mennesker som kommer fra storbyer i USA har nettopp denne høylytte personligheten. Selv om Trumps tilhengere stort sett ikke kommer fra storbyer, finner de det mye lettere å tåle en sånn «New York-personlighet» enn det en gjennomsnitts nordmann gjør.

Restad:

– Den korte forklaringen på hvorfor Trump er blitt så populær blant mange er at politikken er blitt veldig polarisert, sier USA-forskeren Hilde Eliassen Restad ved Bjørknes Høyskole.

Hun peker på at dette er en utvikling med røtter helt tilbake til 1960-tallet.

– Folk i USA med ulike sosiale identiteter har i økende grad fått forskjellig partitilhørighet og ulike politiske ideologier. I tillegg har Det republikanske partiet gått mye lenger til høyre og Det demokratiske partiet gått noe mer til venstre.

– Slik har man havnet i en situasjon der politiske valg får mer preg av eksistensiell kamp. Man føler at de andre er fienden. Folk har fått langt mindre forståelse for hverandre.

Restad minner om at presidentvalget i 2016 var et spesielt valg, med de to mest upopulære kandidatene (Donald Trump og Hillary Clinton) siden noen begynte å måle slikt.

– La oss heller ikke glemme at Trump tapte det forrige valget med nesten 3 millioner stemmer. Men igjen – han tiltrakk seg en stor minoritet av velgerne, og dette mener jeg delvis kan forklares av Det republikanske partiets lange marsj mot ytre høyre.

Det demokratiske partiet er gått noe mer til venstre og Det republikanske partiet er gått mye lenger til høyre. For mange har politikk dermed fått mer preg av eksistensiell kamp. Folk har fått langt mindre forståelse for hverandre. Her to unge tilhengere av demokratene under et valgmøte i Pennsylvania 21. oktober, der Barack Obama talte.
Det demokratiske partiet er gått noe mer til venstre og Det republikanske partiet er gått mye lenger til høyre. For mange har politikk dermed fått mer preg av eksistensiell kamp. Folk har fått langt mindre forståelse for hverandre. Her to unge tilhengere av demokratene under et valgmøte i Pennsylvania 21. oktober, der Barack Obama talte.

Stephens:

Historikeren Randall J. Stephens ved Universitetet i Oslo tror mange hvite amerikanere føler at deres forestilling om USA nå er i ferd med å forsvinne.

– De lever i et land de ikke kjenner seg igjen i. Det gjør dem sinte.

– Mange har en følelse av at de blir forfulgt. Dette har formet de konservative, kristnes forhold til politikk i flere tiår.

Donald Trump har et grunnfjell av velgere som det er vanskelig å flytte på, påpeker Stephens. Mange av disse menneskene mistror de etablerte ekspertene på ulike områder. De er ofte religiøst konservative som holder seg med sin egen alternative ekspertise.

– Når presidenten tviler på klimavitenskap eller på vitenskapelige råd om covid-19, eller når han fordømmer liberale universiteter, så er mange av disse menneskene i velgerbasen hans enige med ham.

Stephens forsker selv på det konservative og religiøse USA. Han har blant annet forsøkt å finne svar på hvorfor så mange evangelisk kristne amerikanere velger å følge religiøse ledere med nokså tvilsom fortid.

– Svaret kan ligge i en spesiell amerikansk antiintellektualisme med klare populistiske idealer. Mange kristen-konservative amerikanere er i dag overbevist om at det er riktigere å følge «den utvalgte», framfor å lytte til noen som er blitt kunnskapsrik gjennom å studere ved for eksempel et universitet.

I USA finnes det nå et veldig stort antall slike religiøse «eksperter» på samfunnet, ifølge Stephens.

USA-forskjellig: Styresett

  • Norge og en god del andre land i verden er parlamentariske demokratier. Det vil si at regjeringen og statsministeren pekes ut av et flertall i nasjonalforsamlingen.
  • USA har i stedet – i likhet med flere latinamerikanske land, land i Sentral-Asia og deler av Afrika – et presidentstyre. I Europa er det bare Hviterussland og Kypros som har rent presidentstyre.
  • Presidentstyret i USA og todelingen av politikken i republikanere og demokrater, bidrar trolig til den store politiske splittelsen vi ser nå.
  • For amerikanere flest er Washington D.C. og politikken der noe som skjer veldig langt borte. Mange amerikanere ser negativt på landets føderale politikere.

Kilde: Wikipedia og U.S.News.

– Valgsystemet i USA er ikke parlamentarisk, som i Norge og mange andre demokratier. Hva får det å si?

Thorsen:

– Et rendyrket presidentvalg-system som i USA er ganske spesielt. Frankrike har også en sterk president, men han er likevel mer avhengig av nasjonalforsamlingen, påpeker statsviteren ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Med et system som i USA oppstår det veldig lett en stillingskrig mellom presidenten og kongressen (USAs nasjonalforsamling). Du får fastlåste situasjoner hvor man ikke blir enige om noe som helst. Det skjer til tross for at alle er enige om at noe bør gjøres.

Cahill:

– Det ikke-parlamentariske valgsystemet er en viktig forskjell på politikk i USA og i Norge.

– USA har alltid hatt dette ikke-parlamentariske systemet med valgmenn, som igjen velger presidenten. Donald Trump var ikke den første presidenten som ble valgt uten å ha flertallet av amerikanerne bak seg, takket være dette systemet. Det samme skjedde da republikaneren George W. Bush vant over demokraten Al Gore.

Restad:

– Å forstå valgsystemet er veldig viktig for å forstå USA. Uten dette systemet hadde ikke Donald Trump vunnet forrige valg.

– Valgsystemet har sammenheng med at USA er en føderasjon av stater. Skal vi forstå USA, må vi forstå hvordan landet er satt sammen av mange veldig ulike delstater.

– Det er delstatene, og ikke folket som sådan, som velger president. Faktisk er det i tråd med grunnloven at delstatsforsamlingene velger valgmenn, uten at de spør velgerne først gjennom et vanlig presidentvalg. Dette er en historisk kuriositet som plutselig kan bli viktig igjen i år.

USA-forskjellig: Fattigdom blant eldre

Den relative fattigdommen (= inntekt under halvparten av medianinntekten) er klart større i USA enn i mange andre land. Nærmere en av fire eldre amerikanere er nå fattige. Andelen er omtrent som i India og Mexico, og dobbelt så høy som i andre rike land. Dette til tross for at amerikanske pensjonister – i gjennomsnitt – har nesten like god råd som amerikanere i arbeid.

Kilde: OECD

– Er USA egentlig mange ulike land?

Thorsen:

– Det korte svaret er ja.

– USA er et mye større land med mange flere folkegrupper enn man ofte kan få inntrykk av gjennom populærkulturen og norske medier. Tenk bare på vinter-OL i Salt Lake City. Da fikk ikke utøverne servert kaffe eller te på hotellene hvor de bodde, fordi dette er imot religionen til mormonerne i byen. USA er virkelig mangfoldig.

Cahill:

– USA er 50 små land som har gått sammen i en føderasjon.

– Disse landene har både ulike lover og ulike tradisjoner. I Norge kan noen i Oslo bestemme hva folk i Bergen skal gjøre. Sånn er det ikke i USA. I mange saker får ikke folk i Washington D.C. lov til å bestemme hva folk i Florida skal gjøre.

Under koronapandemien har dette fått katastrofale konsekvenser, ifølge filosofen. Helseutfordringene med smitte er blitt nesten umulige å takle når landet har 50 ulike helsesystemer, samtidig som folk kan reise fritt over delstatsgrensene.

– I USA er graden av sosial enighet mellom folk forsvinnende liten sammenlignet med hva den er i Norge. Mye fungerer bra i Norge nettopp på grunn av denne sosiale enigheten.

Restad:

– Dette med om USA egentlig er flere ulike land, har jeg faktisk skrevet litt om i en bok som blir utgitt på Dreyers forlag i høst og som heter «Det amerikanske paradokset».

– Spørsmålet er veldig interessant. Selv har jeg bodd både i New Mexico og Virginia, og opplevd hvor forskjellige disse to delstatene er.

– Så ja, du kan godt kalle delstatene ulike land.

– Samtidig er det viktig å huske på at USA og amerikanerne har utviklet en veldig sterk nasjonal identitet. Så det finnes også en kultur som binder amerikanerne sammen.

Stephens:

– For å forstå USA, må man forstå hvordan landet er delt opp i mange ulike grupper. Delstatene har egne identiteter og kulturer. Innenfor delstatene finnes det igjen mange ulike regionale forskjeller.

– Ta for eksempel delstaten Nord-Carolina og spenningen der mellom de rurale, konservative områdene og de liberale universitetsbyene. I tillegg til dette er det i den samme delstaten store politiske ulikheter mellom hvite og svarte amerikanere.

– Religion er ofte det som skiller folk mest, mener USA-historikeren ved Universitetet i Oslo.

Disse forskjellene virker som de bare er blitt større, konstaterer han. Ikke bare de siste tiårene, men også de aller siste årene.

– Amerikanere er i økende grad blitt uenige om hva som er deres felles beste.

– Samtidig er det store forskjeller mellom ulike typer religiøse mennesker. Hvite og svarte protestanter står generelt sett langt fra hverandre politisk. Det samme gjelder hvite og latinamerikanske katolikker.

USA-forskjellig: Amerikanere er fornøyd

Når amerikanere blir bedt om å sammenligne USA med andre vestlige land, mener mange at USA er best. Et klart flertall mener hjemlandet er bedre enn sammenlignbare land på livskvalitet, individuell frihet, muligheten for folk til å klare seg, det økonomiske systemet og det politiske styresettet. Bare når det kommer til helsevesenet mener innpå halvparten av de spurte at USA har et dårligere system enn andre land. Folk som stemmer på Republikanerne er generelt langt mer fornøyde enn folk som stemmer på Demokratene.

Kilde: Gallup, 2018

– Hvorfor er religion så mye viktigere i USA enn i andre vestlige land?

Thorsen:

– Det merkelige er jo at USA for drøyt 100 år siden var verdens mest sekulære land.

– På 1700- og 1800-tallet var det fra USA at sekulære tanker spredte seg, først til Frankrike og så til resten av Europa. Mye av det sekulære tankegodset vi har hatt i Norge kommer fra USA.

Statsviteren ved Universitetet i Sørøst-Norge sier at det er i årene etter 1950 at USA har beveget seg mye mer i religiøs retning.

En mulig forklaring på dette, er at etter 2. verdenskrig så ble kristendommen oppfattet som en slags anti-tese til den truende sovjet-kommunismen.

Thorsen peker også på det paradoksale i at sosialisten og halv-anarkisten Jesus, i USA blir slått sammen med en ytterliggående form av kapitalismen.

– I USA brukes kristendom mye mer som et redskap for å bevare samfunnet som det er, enn som et redskap for å forandre samfunnet til det bedre.

Cahill:

– Det demokratiske partiet i USA er blitt et nesten 90 prosent sekulært parti.

– Det har bidratt til at Donald Trump er blitt en veldig merkelig representant for kristendommen. Han framstår ikke som videre kristen selv, men de kristen-konservative er en viktig velgergruppe for ham og derfor gjør han så mye for dem.

En Trump-tilhenger ber under et valgmøte. Religion spiller en viktig rolle for mange amerikanere og er blitt en stadig viktigere del av amerikansk politikk. Dette er kanskje vanskelig å forstå for folk i det sekulære Norge.
En Trump-tilhenger ber under et valgmøte. Religion spiller en viktig rolle for mange amerikanere og er blitt en stadig viktigere del av amerikansk politikk. Dette er kanskje vanskelig å forstå for folk i det sekulære Norge.

Restad:

– Det er helt riktig at religion er mye viktigere for amerikanerne enn for de fleste andre. Dette er kanskje spesielt vanskelig å forstå for folk i det sekulære Norge. Jeg tror at dette er noe du selv må ha opplevd og levd med, for å forstå det.

Restad sier at det er siden 1970-tallet at religion har blitt en stadig viktigere del av amerikansk politikk.

– Det var da de kristen-konservative først begynte å alliere seg med Republikanerne. Hvite kristen-konservative er nå en av Trumps viktigste velgergrupper. Han er neppe selv særlig opptatt av dem, men han vet at de er viktige som velgere.

Stephens:

– Helt fra etableringen av landet har religion tatt en helt annen vei i USA enn i Europa. Det handler delvis om at landet ikke har noen statskirke.

– Allerede på 1830-tallet bemerket den franske observatøren av Amerika, Alexis de Tocqueville, at: «religion, which among the Americans never directly takes part in the government of society, must be considered as the first of their political institutions; for if it does not give them the taste for liberty, it singularly facilitates their use of it.»

Historikeren ved Universitetet i Oslo peker samtidig på en utvikling der mange unge mennesker i USA, når det kommer til religion, nå er blitt mer lik unge i Norge og Europa.

Nylige undersøkelser tyder på en nedgang i tradisjonell kristendom i USA. Likevel viste store undersøkelser i 2018 og 2019 at 65 prosent av amerikanske voksne beskrev seg selv som kristne.

– Hvorfor har amerikanere så mange skytevåpen?

Thorsen:

– Amerikanere har egentlig ikke så mange våpen, om du sammenligner med Norge eller Finland.

Statsviteren minner samtidig om at USA er et land med mye utkant hvor folk bor langt fra hverandre. Slik steder har folk ofte våpen.

– Den store forskjellen mellom USA og Norge er tilgjengeligheten. I USA kan du stikke innom «supern på hjørnet» og kjøpe deg et skytevåpen. I Norge er dette mye strengere regulert, sier Thorsen. Som mener det er viktig å huske at de aller fleste som eier skytevåpen i USA er ansvarsfulle mennesker.

– Men så har du noen som er alvorlig psykisk syke. Da kan mye dramatisk skje, både i USA og Norge. Tenk bare på 22. juli her hjemme.

– I USA er i tillegg de småkriminelle bevæpnet, det samme er mye dårlig utdannet amerikansk politi. I Norge har selv vektere ofte mer utdanning enn politifolk har i USA. Slik blir flere mennesker, både svarte og andre, ofre for hverandres eller for politiets skytevåpen.

Cahill:

Også den amerikanske filosofen i Bergen minner om at det er på landet i USA at veldig mange eier skytevåpen.

– Personlig skulle jeg ønsket at USA aldri hadde hatt The Second Amendment (Det 2. grunnlovstillegget) som tillater alle amerikanere å bære våpen. Men dette ble vedtatt for 200 år siden og er vanskelig å få gjort noe med i dag.

Restad:

– En del av forklaringen er nok at det er så enkelt å skaffe seg skytevåpen i USA, men dette varierer fra delstat til delstat.

– En annen del av forklaringen er at USA helt fra starten for over 200 år siden har hatt en helt egen våpenkultur. Fra de første nybyggernes dager har det eksistert en spesiell mytologi rundt det å kunne forsvare seg selv.

Samtidig peker USA-forskeren ved Bjørknes Høyskole på at det er noe relativt nytt i amerikansk politikk at Det 2. grunnlovstillegget er blitt en så viktig politisk kampsak. Hun peker også på at USAs høyesterett veldig lenge har holdt seg unna å skulle tolke dette grunnlovstillegget.

Stephens:

USA-historikeren ved Universitetet i Oslo mener at det omfattende våpensalget i USA har mye å gjøre med våpenprodusentene, de som selger våpen og ikke minst den sterke våpenlobbyen i amerikansk politikk med foreningene Second Amendment Foundation, National Rifle Association og Gun Owners of America.

– Men det henger også sammen med frykt og sinne. En utbredt opplevelse av at du ikke kan stole på andre mennesker.

– Mange i USA mener at du ikke en gang kan stole på din egen regjering og dine egne myndigheter.

– Når alt dette blandes sammen, så kjøper folk mer våpen. Noen forskere hevder at det er omtrent 120 våpen for hver 100 mennesker i landet. Oppstår det krisesituasjoner som nå under pandemien, så kjøper folk enda mer våpen. Vi har sett dette før og vi kommer til å få se det igjen.

Powered by Labrador CMS