Det amerikanske helsesystemet er dyrt i drift. Mye penger går med til administrasjon, og høye priser på både legemidler og personell.  (Foto: David Smart / Shutterstock / NTB scanpix)
Det amerikanske helsesystemet er dyrt i drift. Mye penger går med til administrasjon, og høye priser på både legemidler og personell. (Foto: David Smart / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvorfor koster helse så mye i USA?

Amerikanerne betaler mye mer for helsehjelp enn folk i andre rike land. Likevel har de dårligere helse. Så hva er det egentlig de betaler for?

Publisert

Det er et åpenbart paradoks: USA har et svært dyrt helsesystem, og samtidig er helsa til den amerikanske befolkningen dårligere enn i andre rike land.

Hva kommer det av?

For å finne ut mer har Irene Papanicolas og kollegaene hennes nå sammenlignet helsesystemet i USA og i ti andre rike land rundt i verden: Storbritannia, Canada, Tyskland, Australia, Japan, Sverige, Frankrike, Nederland, Sveits og Danmark.

Resultatene viste at amerikanerne bruker nesten dobbelt så mye på helse per innbygger sammenlignet med gjennomsnittet i de andre landene. Selv landet som bruker nest mest – Sverige – spanderer vesentlig mindre.

Målt i andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) spanderer amerikanerne 17,8 av BNP på helse, mens resten av landene varierer fra 9,6 til 12,4 prosent.

Det offentlige i USA bruker like mye på helse som gjennomsnittet i de andre landene. På toppen av dette kommer store private utgifter.

Likevel har amerikanerne altså dårligere helse.

Lavere levealder og høyere barnedødelighet

Den nye undersøkelsen viser at USA har lavest forventet levealder: Bare 78,8 år. Gjennomsnittet blant alle landene i undersøkelsen er 81,7 år. Landet der folk lever lengst er Japan, med 83,9 år.

Barnedødeligheten i USA er vesentlig høyere enn gjennomsnittet, og andelen kvinner som dør i fødsel er alarmerende: Over tre ganger høyere enn gjennomsnittet.

Har USA større helseutfordringer i befolkningen enn andre land?

Her var svaret både ja og nei.

USA har flest mennesker som veier for mye. 70 prosent av den amerikanske befolkningen har overvekt eller fedme, mens gjennomsnittet i alle landene er 55 prosent. På den annen side ligger amerikanernes alkoholkonsum omtrent på gjennomsnittet, og USA er et av landene med lavest andel dagligrøykere.

USA har dessuten ikke flere leger eller sykepleiere tilgjengelig per innbygger enn gjennomsnittet, og amerikanerne går sjeldnere til legen.

Så hva er det egentlig folk i USA betaler for, når de bruker rekordbeløp på helse?

Byråkrati, legemiddelfirmaer og høye lønninger

Ifølge undersøkelsen går mye av pengene til administrasjon. Mens de andre landene bruker mellom 1 og 3 prosent av BNP til organisering av helsesystemet, betaler USA 8 prosent.

Resten forsvinner i lomma på legemiddelfirmaer og helsepersonell.

Amerikanerne bruker dobbelt så mye som gjennomsnittet på legemidler. Det er ikke fordi de knasker flere piller, men fordi prisene på de samme legemidlene er mye høyere i USA enn i andre land. Ofte dobbel pris eller mer.

I tillegg tjener helsepersonell godt. Amerikanske leger og sykepleiere har høyere lønn enn kollegaene i alle de andre landene, ifølge studien.

Advarer mot bastante konklusjoner

Det ser altså ikke bra ut for det amerikanske helsesystemet. Men vi skal også være litt forsiktige med å tolke resultatene, advarer Katherine Baicker og Amitabh Chandra i en kommentar i tidsskriftet  JAMA.

De skriver at Papanicolas og kollegaenes undersøkelse er ambisiøs og omfattende, men mener at sammenligninger mellom land kan være utfordrende fordi mange detaljer er ulike.

Kvaliteten på de samme helsetjenestene kan for eksempel være forskjellig, og det er vanskelig å gjøre riktige sammenligninger av hva pasientene får for pengene.

En lignende vurdering kommer fra Stephen T. Parente fra University of Minnesota i en annen kommentar i JAMA.

Han berømmer undersøkelsen, men mener det fortsatt er mange nyanser som ikke kommer fram. For eksempel er det helt riktig at leger i USA tjener mye. Men mange har også opparbeidet seg et betydelig studielån, ofte på flere millioner kroner, fordi utdannelsen er så dyr.

En annen ting er at helsepersonell i USA ofte må ha kostbare forsikringer som skal sikre dem dersom de får søksmål fra pasienter, skriver Parente. Likevel konkluderer han:

Studien til Papanicolas og kollegaene gir oss bedre data for å starte en diskusjon om kursendring og mulige politiske løsninger i USA.

 

Referanser:

I. Papanicolas, L. R. Woskie, A. K. Jha, Health Care Spending in the United States and Other High-Income Countries, JAMA, mars 2018. Sammendrag.

K. Baicker, A. Chandra, Challenges in Understanding Differences in Health Care Spending Between the United States and Other High-Income Countries, JAMA, mars 2018. Sammendrag.

S. T. Parente, Factors Contributing to Higher Health Care Spending in the United States Compared With Other High-Income Countries, JAMA, mars 2018. Sammendrag.