Annonse

Etnisitet og helse

Er det relevant å spørre deltakere i medisinsk forskning om deres etniske tilhørighet? 

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et komplekst spørsmål som Ann Ragnhild Broderstad prøvde å besvare i den selvvalgte prøveforelesningen tilknyttet sin doktorgradsavhandling.

Broderstad er overlege i indremedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) – Harstad sykehus. Hun har nylig avlagt sin doktorgrad i medisin ved Senter for samisk helseforskning på UNN/Universitetet i Tromsø.

I medisinsk forskning stiller man ofte krav til homogenitet, en likhet i visse egenskaper i en gruppe med deltakere. Slik tenkning kan være vanskelig i en landsdel hvor samer, kvener og nordmenn har levd i nær kontakt med hverandre.

– Homogenitetskrav kan føre til at man skaper et kunstig samfunn som ikke gjenspeiler virkeligheten, sier hun.

Selv om det kan være utfordrende, mener Broderstad at det er relevant å bruke etnisitet som forklaringsvariabel i helse- og levekårsforskning.

- Den enkeltes helse er mer påvirket av livsstil enn genetikk fordi helsen til folk påvirkes av levesett og kulturelle faktorer. Overalt har samfunnsutviklingen i områder hvor urfolk og minoritetsgrupper bor, ført til store forandringer i livsstil.

- Dette påvirker helsen. Ukvalifisert synsing om gruppers helsetilstand gir ingen kunnskap, og her kan særlig tallbasert forskning bidra til nye kunnskaper og bedre helsetilbud.

SAMINOR

Senter for samisk helseforskning satte i gang SAMINOR-undersøkelsen i 2003-04, for å få mer kunnskap om helse og levekår blant den samiske befolkningen.

- SAMINOR fokuserte hovedsakelig på den norske og samiske befolkningen. 16 000 personer fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør deltok i undersøkelsen, sier Broderstad.

I SAMINOR ble blant annet kostvaner nøye kartlagt via spørreskjema. Det ble tatt blodprøver av alle og så ble det lett etter forskjellige biomarkører, som fettstoff og sukker.

Dette ga blant annet forskere en mulighet for å se etter store folkesykdommer som diabetes.

Selv så Broderstad på jerninnholdet i blodet.

Forskjeller på kyst og innland

- Et av de største helseproblemene i verden er jernmangel. Jeg lurte på om det var ulike nivåer i jerninnhold hos de forskjellige etniske gruppene i Norge.

- Undersøkelsen viste at den populasjonen hvor det har blitt snakket samisk i tre generasjoner, hadde lavest andel med deltakere med jernmangel. De hadde gode, normale jernlagre.

Reinkjøtt inneholder mye jern og er tradisjonell kost i indre strøk av Nord-Norge. Men hos den samiske befolkningen ved kysten var det ingen forskjell fra andre etniske grupper, da man ved kysten spiser mindre rein og mer fisk.

Hva føler du deg som?

For å kategorisere deltakerne i grupper ble de spurt om sin subjektive opplevelse av tilhørighet.

- Det finnes ingen biologisk måling som kan fortelle hvilken etnisk gruppe individet tilhører. Identitet er ikke et fastlåst begrep. Der er mulig å identifisere seg med både en og flere grupper.

- I våre undersøkelser var det også mange som svarte at de tilhører alle de tre etniske gruppene.

Selv om undersøkelsen så på språk som en god markør, påpeker Broderstad at man kan tape språket, men beholde andre kulturelle markører som mattradisjoner.

Vikingsyken

Men genetisk tilhørighet kan spille en rolle i forskningen. I tillegg til SAMINOR-undersøkelsen har Broderstad basert sin avhandling på den arvelige tilstanden hemokromatose eller jernoverskudd.

Her var det nødvendig med gentesting.

- På folkemunne heter sykdommen vikingsyken fordi den er vanligere hos individer av nordisk opprinnelse.

- Den høyeste forekomsten av sykdommen utenom Norge finner man der vikingene har vært på ferd, som i Storbritannia, og i USA der folk stammer fra Skandinavia.

- Kroppen vil til enhver tid tro at den har for lite jern og vil lage et overskuddslager i de indre organene. Jern er et giftig materiale og overskudd av jern kan føre til blant annet leddproblemer og impotens. Det behandles med blodtapping.

Broderstad så at det var lik forekomst av sykdommen i Tromsø som tidligere forskning har påvist i Trøndelag. Hun fant noe mindre forekomst i Sør-Varanger som har høy andel samisk og kvensk befolkning.

Powered by Labrador CMS