- Nærmere halvparten av disse barna har kroniske søvnproblemer. Det er mye. Samtidig inngår ikke utredning for søvnproblemer i standard utredninger for autisme.

Det forteller Børge Sivertsen, forsker ved Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.

- Tidligere studier tyder på at søvnproblemer kan forverre problemer knyttet til autismen, som sosiale problemer og kommunikasjonsvansker, sier han.

- Dette er et underdiagnostisert problem, sier Sivertsen.

Barn i Bergen

Datainnsamlingen ble gjort i forbindelse med prosjektet Barn i Bergen, en omfattende undersøkelse av barns psykiske helse og utvikling i regi av Uni Helse.

Her følges tre årskull fra småskolealder til ungdomstiden.

I utvalget på 3 700 barn var det 28 - det vil si 0,8 prosent - som oppfylte studiens kriterier for ASP (Autism Spectrum Problems). Undersøkelsen ble gjort i to faser, når barna var 7-9 og 11-13 år gamle.

Resultatene viser at forekomsten av søvnproblemene blant barna med ASP var tilnærmet 40 prosent, sammenlignet med nærmere 4 prosent hos de andre barna.

Blir ikke kvitt problemene

I tillegg viser undersøkelsen at søvnproblemene er kroniske, og at få av barna med ASP ble kvitt dem i løpet av undersøkelsesperioden.

I autismegruppa var det bare åtte prosent av de med søvnvansker som var kvitt problemene to år seinere. Det tilsvarende tallet hos resten av barna var 52 prosent.

Gruppen med ASP utviklet tvert imot stadig mer søvnproblemer over tid.

Nærmere 38 prosent av de som ikke rapporterte slike problemer i første runde, hadde fått dem i andre runde.

Bekrefter tidligere funn

- Det som er nytt med denne studien er at den er populasjonsbasert, og at vi følger barna over tid. Forekomsten stemmer overens med det man har sett tidligere i mindre, kliniske studier, sier Sivertsen.

Fordelen med dataene fra Barn i Bergen, er blant annet at forskerne kan sammenligne ASP-gruppa med andre barn.

Samtidig kan man si at 28 barn med ASP er en liten gruppe, på tross av at undersøkelsen er stor.

- Man skal være forsiktig med å generalisere. Det er alltid problematisk med såpass lavfrekvente lidelser, sier Sivertsen.

Uavhengig risikofaktor

Forskerne har kontrollert for andre faktorer som kan forklare søvnproblemene hos denne gruppa.

Det er for eksempel kjent at søvnproblemer er knyttet til psykiske vansker i den generelle befolkningen.

• Les mer: Barn med angst sover dårlig

Noen tidligere studier har vist at autistiske barn som også sliter med andre psykiske problemer, rammes oftere av søvnproblemer.

Dataene fra studien i Bergen viser at emosjonelle vansker og atferdsproblemer kan forklare deler av sammenhengen mellom autisme og søvnvansker.

- Vi tar høyde for dette og andre faktorer i våre analyser, men finner at autisme alene tredobler risikoen for å ha søvnvansker sammenlignet med jevnaldrede barn, sier Sivertsen.

Belastning

Det er godt dokumentert at kroniske søvnproblemer har en kraftig negativ virkning på både livskvalitet og mental helse.

- Dette går ut over familien også. Det kan være en stor belastning å ha et barn med autisme som i tillegg har søvnproblemer, sier Sivertsen.

Han mener det er viktig at disse barna og foreldrene får hjelp.

- Hvis barna har blitt utredet for autisme i helsevesenet, bør spesialisthelsetjenesten også kunne utrede for søvnproblemer. Foreldrene det gjelder bør fortelle at det er et problem, og be om utredning, sier han.

Hva kan man gjøre?

Det finnes nemlig ting man kan gjøre for å bedre søvnvanskene.

- Nyere studier har vist lovende resultater når man benytter såkalt atferdsterapeutiske teknikker hos barn med autisme.

- Men det er viktig med en grundig kartlegging av søvnvanskene, autismesymptomer og eventuelt andre psykiske vansker, for å finne den best egnede behandlingen for det enkelte barn, sier Sivertsen.

I tillegg er det noen studier som har vist at medikamentell behandling med melatonin kan bedre søvnen hos disse barna.

Svakheter

Noen av svakhetene ved undersøkelsen er at den er basert på spørreskjema og ikke kliniske vurderinger av barna.

- For å få diagnosen autisme skal det foreligge en klinisk vurdering, det holder ikke med spørreskjemadata – men vi har god validering av det spørreskjemaet vi har brukt, og forekomsten stemmer overens med det vi ser i andre studier, sier Sivertsen.

I tillegg er det en begrensning ved undersøkelsen at foreldrene kun har blitt spurt om barna har søvnproblemer eller ikke.

- Det betyr at vi ikke kan si noe om typen eller alvorlighetsgraden av søvnproblemene disse barna har. Har de problemer med å sovne, eller har de problemer med at de våkner opp midt på natten?

Tredje runde

Sivertsen forteller at forskerne begynner datainnsamling til fjerde runde i den samme studien til høsten.

- Nå er barna blitt ungdommer, mellom 16 og 18 år. Når vi har samlet inn disse dataene kan vi virkelig si noe om hvor kroniske problemene er, og hva dette kan føre til over tid, sier han.

At forskerne følger barna over så lang tid er helt unikt for studier av barn med autisme og søvnproblemer.

Referanse:

Børge Sivertsen, Maj-Britt Posserud, Christopher Gillberg, Astri J. Lundervold og Mari Hysing; Sleep problems in children with autism spectrum problems: a longtitudinal population-based study; Autism; 2011; vol. 15(3) – 1-15; doi: 10.1177/1362361311404255.