– Flere funksjonshemmede må inn i idretten

Frivillige med nedsatt funksjonsevne er dårligere representert i idrettsorganisasjoner enn funksjonsfriske.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Idretten er ikke flink nok til å rekruttere medlemmer med nedsatt funksjonsevne. Her er det potensiale til å nå ut til flere, mener Ivar Eimhjellen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Eimhjellen har sammenlignet funksjonshemmedes og funksjonsfriskes deltagelse i frivillige organisasjoner i Norge. Han har funnet ut at de deltar omtrent like mye i frivilligheten. Det finnes imidlertid skiller innenfor noen områder, blant annet idretten.

– Særlig i idrettsorganisasjonene er det dårligere representasjon av funksjonshemmede enn funksjonsfriske. Her ligger det potensiale for forbedring, mener Eimhjellen.

– De siste årene har man bevisst fokusert på idretten i Norge som inkluderingsarena for funksjonshemmede, men det har stort sett dreid seg om rekruttering til medlemskap.

– Kanskje man heller skal konsentrere seg om å få denne gruppen inn som frivillig arbeidskraft, for eksempel på leder- og trenersiden, spør Eimhjellen.

– Det ligger jo ressurser her også.

Vil hjelpe andre i samme situasjon

Innenfor sosiale tjenester og rusomsorg utfører personer med nedsatt funksjonsevne tre ganger så mange timer frivillig arbeid som funksjonsfriske. Eimhjellen tror dette er fordi de selv faller inn under denne kategorien.

– Funksjonshemmede er ofte selv medlemmer av denne typen organisasjoner. Mange ønsker å arbeide frivillig for å hjelpe andre i samme situasjon, sier han.

Funksjonshemmedes representasjon varierer i ulike deler av den frivillige sektoren. Kulturorganisasjoner har like stor andel funksjonshemmede og funksjonsfriske medlemmer.

Innenfor helse, pleie og omsorg er det fire prosent flere funksjonshemmede medlemmer enn funksjonsfriske, mens i organisasjoner som jobber med internasjonal utveksling, nødhjelp og bistand, er det fire prosent færre medlemmer.

Bedre selvfølelse

Eimhjellen har også undersøkt motivasjon for deltagelse i frivillige organisasjoner.

(Foto: www.colourbox.no)

– Funksjonshemmede mener i større grad enn funksjonsfriske at de opplever en økt selvfølelse gjennom frivillig arbeid. De er mer motiverte for å utføre arbeidet, fordi de føler at de kan bidra med noe, yte innsats og ikke bare være mottakere, forteller han.

– En annen motivasjonsfaktor som er av større betydning for flere av de funksjonshemmede enn funksjonsfriske, er medfølelse for mennesker i en situasjon verre enn den man er i selv, sier Eimhjellen.

Referanse:

Ivar Eimhjellen: Inkludering av funksjonshemma i frivillige organisasjonar, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2011:2.

Powered by Labrador CMS