Terroren førte ikke til frykt

Få nordmenn fryktet nye angrep i etterkant av angrepene 22. juli. – Terrorangrepene har ikke skapt et fryktklima i Norge, mener forsker.

Published

Forskere ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har sammenlignet reaksjonene her til lands med en lignende undersøkelse som ble utført i USA etter terrorangrepet i Oklahoma i 1995.

De to terroraksjonene har flere likhetstrekk, med en høyreekstrem gjerningsmann som ble arrestert kort tid etter.

– I etterkant av Oklahoma-bomben oppga 38 prosent av de spurte at de var svært bekymret for nye angrep, og 40 prosent at de var nokså bekymret.

– Vi gjorde samme undersøkelse i Norge tre uker etter 22. juli og til sammenligning svarte 2,5 prosent av de spurte at de er svært redde for nye angrep i nær fremtid.

– 17 prosent svarte at de er nokså bekymret. Det viser at terroren ikke har skapt betydelig frykt i det norske samfunnet, sier Dag Wollebæk.

Wollebæk, som har gjennomført studien sammen med Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård, mener dette gjenspeiler at Norge i mindre grad enn USA var preget av en fryktkultur før angrepet.

– Tvert imot var Norge et samfunn preget av stor grad av tillit både mellom mennesker og til institusjoner. Vi har en grunnholdning om at de fleste stort sett har gode hensikter og at myndighetene klarer å avverge trusler som måtte oppstå.

– Disse strukturene viser seg å være nokså robuste. Svært få av dem vi spurte uttrykte mistillit til at myndighetene klarer å forhindre nye angrep. Generelt ble tillit til institusjoner, særlig til regjering og Storting, forsterket snarere enn svekket i etterkant av angrepene, understreker Wollebæk.

Han presiserer at dette bildet kan ha endret seg etter hvert som kritikken av PST og politiets innsats har tiltatt i tiden etter at undersøkelsen ble gjennomført i august i fjor.

– Vi planlegger en ny undersøkelse til våren for å kunne skille kortsiktige fra mer langvarige effekter.

Ikke redde

– 45 prosent av de spurte mente samfunnet i noen grad var preget av frykt etter angrepene, men bare 3 prosent mente dette i stor grad var tilfelle. Hvis flere virkelig hadde kjent frykten på kroppen ville dette tallet vært betraktelig høyere, sier Wollebæk.

Han mener dette er viktige tall for Norge.

– Fravær av frykt er helt nødvendig for å kunne bevege seg rundt uten å måtte ta for mange hemmende forholdsregler. Det er helt sentralt for å bevare tillitskulturen i Norge på lengre sikt.

Wollebæk støtter ikke teorien om at Norge mistet sin uskyld 22. juli.

– Nordmenn er ikke blitt reddere eller mer kyniske, og har ikke trukket seg tilbake fra offentligheten. Angrepene kunne ha skapt frykt, men i stedet er vi blitt bevisstgjort verdien av å møte hverandre med tillit.

Referanse:

Wollebæk, Enjolras, Steen-Johnsen & Ødegård: After Utøya: How a High-Trust Society Reacts to Terror—Trust and Civic Engagement in the Aftermath of July 22. Political Science & Politics January 2012 45 : pp 32-37, doi: 10.1017/S1049096511001806.