- Vi har lenge hørt at kvinner forlater landsbygda eller vegrer seg for å flytte dit på grunn av «bygdekulturen med hår på brystet». Men vi hører ikke om hvor problematisk bygdekulturen kan være for menn som ønsker å flytte til Bygde-Norge, mener Gunnerud Berg, førsteamanuensis ved Geografisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Der la hun fram et forskerperspektiv på stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken (St.meld. nr. 34, 2000-2001). Denne mener hun gjennomsyres av tanken om at steder i Distrikts-Norge er kjønnet - på en måte som gjør kvinners bygdeliv problematisk, mens menns bygdeliv mye enklere.

Kvinner nevnes der utallige ganger med ordlyd som: «Det er viktig å gjøre samfunnene attraktive som bosted også for ungdom og kvinner». - Både forskningen og politikken har i stor grad fokusert på femininitet og ruralitet. Nå bør søkelyset rettes mot maskulinitet og ruralitet, mener hun.

Jaktkultur

Gunnerud Berg (bildet) har i sitt prosjekt i Forskningsrådets program Regional utvikling (REGUT) intervjuet husholdninger som har flyttet fra byen og til små steder i Trøndelag.

Da møtte hun på en problematikk som for eksempel en mannlig sykepleier fra Oslo fortalte om: Da han flyttet til en fjellbygd i Trøndelag, følte han seg ikke helt vel med stedets jaktkultur, som forutsatte en helt spesiell form for maskulint fellesskap, som en sykepleier og militærnekter fra byen hadde vanskelig for å bli en del av.

«Jeg tenkte litt på det før vi flytta? at der kommer alle mannfolka til å drive jakt? at jeg kanskje ville føle meg litt utafor? bli regna som litt rar eller ikke som et skikkelig mannfolk».

Forklaringen på at steder er «kjønnet» ligger i den økonomiske, sosiale og kulturelle historien, mener forskeren. Ikke minst har stedets næringsstruktur opp gjennom tidene betydning for hvordan kvinner og menn lever sine liv og hvilke holdninger de har til hverandres roller.

Bygdefolk må endre holdningene

- Folk i bygdene bør begynne å endre holdningene til byfolk, mener forsker Kjetil Sørlie ved Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR). Han stilte spørsmålet «Kan distriktene rekruttere byfolk - og vil de det?» på konferansen.

Sørlie mener at hvis bygdene skal rekruttere byfolk, må fordommer brytes ned. - Det er ikke nok at man på bygdene rasjonelt skjønner at man må ha innflyttere, de må faktisk også ville det - med sitt lokalegoistiske jeg, sa han.

Fordommer mot bygda?

Mange steder har nok bygdefolks holdninger til byfolk allerede snudd, mener Sørlie. Økende kjennskap til bylivet på landet, økt reisevirksomhet og TV har bidratt til det. Spørsmålet er om ikke byfolks fordommer mot bygdefolk snarere er blitt større, og at det er i byområder innflytterfiendtligheten nå har de beste kårene.

Han resonnerer: - Fra gammelt av hadde distriktene mindre behov for innflyttere enn alle andre typer regioner. Barnekullene var store, og det var ikke plass til alle som vokste opp der. Dette skapte naturligvis holdninger som: «Ikke forsøk å ta fra oss vårt. Her er det ikke rom til flere..» Byene fikk derimot økt behov for arbeidskraft, i takt med industrialisering og tettstedsdannelse. I byene hadde de fleste røttene sine på landet - mens det nesten aldri var omvendt. Det er derfor rimelig å tro at byfolks fordommer var mindre mot dem som kom fra bygda enn omvendt.

Få flytter fra byen

Sørlie tror at flytteprosessene de siste årene har forandret på det.

- Dagens barn vokser i større grad opp i bystrøk, stadig færre har foreldre og besteforeldre med røtter i periferien. Kjennskapen til landsbygda og bygdekulturen svinner stadig raskere hos bybefolkningen samtidig som kanskje fordommene øker. Dette bremser kanskje mange byfolk fra å flytte til Bygde-Norge, tror flytteforskeren.

Statistikken hans viser da også at det kommer færre innflyttere til perifere områder nå enn før. Bare 2,5 prosent menn som har vokst opp utenfor perifere kommuner, velger bygdelivet. Det samme gjelder fire prosent av kvinnene. Siden barn i stadig større grad vokser opp i storbykommuner, ligger det nok an til at innflyttingen til distriktene vil kunne avta enda mer i årene som kommer, hvis ingenting skjer.

Men potensialet er stort, mener Sørlie.

- Det er mange og nitti prosent som ikke flytter til perifere områder i dag. Kanskje vil en litt mer aktiv rekruttering kunne gi bygdene noen flere innflyttere. Det skal ikke så mye til før det vil monne en del, heller.