Over 90 prosent av de som studerer i samme region som de er vokst opp tar seg også jobb i regionen. Dette gjelder både på Vestlandet og i hovedstadsregionen.

– Det er klare indikasjoner på at et relativt desentralisert høgskolemønster i Norge er svært viktig for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i ulike deler av landet, sier professor Kåre Heggen.

Han står bak undersøkelsen sammen med vitenskapelig assistent Knut Gythfeldt. Rapporten er utarbeidet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– I Norge er det behov for kompetansearbeidskraft utenom de sentrale delene av landet, for eksempel langs kysten. For at dette skal være attraktive steder å etablere seg for personer med høyere utdanning, må de også ha tilgang på gode velferdsarbeidere; lærere, sykepleiere, sosialarbeidere og førskolelærere. Denne studien gir ny kunnskap om høgskolenes rolle på dette området, sier Heggen.

Velferdsutdanninger

Norge er et land med mange høgskoler og et økende antall universiteter. Tanken bak er at tilgangen til høyere utdanning skal være noenlunde lik for alle, uavhengig av bosted. Institusjoner med geografisk spredning skal sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft over hele landet.

Den nye rapporten tar for seg både rekrutteringen til høgskolene og overgangen fra fullført grad til arbeid. Studien ser spesielt på velferdsutdanningene – lærer, sykepleier, sosialarbeider og førskolelærer.

– Studien vår sammenligner høgskolenes betydning i hovedstadsregionen og i vestlandsregionen, der vi har sett på alle høgskolene fra Stavanger i sør til Molde i nord, sier Heggen.

Lokal rekruttering

Forskerne fant en viktig forskjell i måten høgskolene rekrutterer på i de to regionene.

– Vestlandshøgskolene har en utpreget lokal og regional rekruttering. Her kommer mellom halvparten og tre fjerdedeler av velferdsstudentene fra eget fylke – hele 80 prosent fra vestlandsregionen.

– Høgskolene i Oslo og Akershus trekker i langt større grad studenter fra resten av landet. 60 prosent av studentene har vokst opp utenfor Oslo og Akershus.

Knytter bånd i studietiden

– Vel så interessant er det kanskje at en betydelig del av de som studerte utenfor den regionen de vokste opp i, ble værende i den regionen der de tok utdannelsen to eller fem år etter ferdig utdanning, sier han.

Heggen viser til at rundt halvparten av de ”fremmede” studentene ved vestlandshøgskolene var å finne på arbeidsmarkedet på Vestlandet to år etter ferdig utdanning, men enda flere i Oslo og Akershus, cirka 70 prosent.

– Utdanningssted betyr mye for hvor en bosetter seg i fremtiden. I studietiden knyttes bånd, mellom venner og kjærester, men også til arbeidslivet, som får betydning for lokalisering etter studiet, sier han.

Flytter til byene

Hva så med de studentene som reiser bort fra sin oppvekstregion for å studere? Blir de værende ”ute” eller flytter de tilbake til sin oppvekstregion?

– Dette ser ut til å variere noe etter hjemstedsfylke. 70 prosent av de som vokste opp i Oslo eller Akershus, men som valgte å studere et annet sted, hadde vendt tilbake til arbeid i hovedstadsregionen to år etter fullførte studier.

Det samme gjelder også mange av de som vokste opp på Vestlandet. Tallene viser imidlertid at det er klart flere i Hordaland (65 prosent) enn i Møre og Romsdal (28 prosent) og Sogn og Fjordane (21 prosent) som flytter tilbake til sitt oppvekstfylke dersom de har studert et annet sted.

– Det ser altså ut til å være enklere å ”hente tilbake” studenter til et sentralt bymessig område enn et mer spredtbygd område, sier Heggen.

Studiene må opprettholdes

Studien viser tydelig at de regionale høgskolene er viktige for å få kvalifisert arbeidskraft til regionene. Hva ville skjedd dersom vi ikke hadde hatt disse høgskolene?

– Vi kan nok ikke si hva som ville ha skjedd dersom velferdsutdanningene var færre og mer sentraliserte. Men studien indikerer at det kunne svekke den regionale tilgangen på kvalifiserte lærere, førskolelærere, sykepleiere og sosialarbeidere. I så fall er høgskolene rundt om i alle fylker viktige for å styrke regionene, sier Heggen.

– Rapporten viser at politikerne bør sikre at høgskolene holder god faglig kvalitet og dermed alene eller i samarbeid med andre universiteter og høgskoler kan opprettholde attraktive studier, fra bachelor- til doktorgradsnivå.