Er du en veldig selvbevisst type, blir du lettere flau – selv når det ikke er du som står for den pinlige episoden. Men du kan trene på å bli mindre flau, mener psykologer. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Slik unngår du å bli flau når du promper
Om du slipper en promp blant folk, prøv å se deg selv utenfra.
«Den som fisen først blir var, den er fisens rette far.»
Uttrykket oppmuntrer til å holde kjeft om vond lukt i lokalet. Men det nytter ikke å late som ingenting om du rødmer og svetter.
Blir du flau om du promper foran andre mennesker? Prøv å tenke at det ikke er deg.
Eller se deg selv utenfra, i hvert fall. Forestill deg hva du ville tenkt om du oppdaget at noen andre prompet. Du ville neppe dømt andre like hardt som du dømmer deg selv.
Det mener amerikanske forskere at kan hjelpe de ekstremt flaue.
De har riktignok ikke spurt hva deltakerne i eksperimentet følte etter å ha sluppet en fjert, men bedt dem om å lese annonser for produkter som spiller på pinlige situasjoner.
I annonsene er det en som promper i yogatimen eller foran en de er forelsket i.
Noen lever seg så mye inn i reklamen at de ser for seg at det kunne vært dem. De svarer at de blir flaue og at det hele er ubehagelig å lese om. Og de er mer troende til å kjøpe produktet som lover å redusere mageproblemer for å unngå å havne i en slik situasjon.
Mens andre tar et utenfraperspektiv og er mer avslappet.
Hjelper å ta en annen rolle
171 amerikanske studenter, universitetsansatte og noen fra lokalbefolkningen deltok i eksperimentet der de svarte på spørsmål på nett.
De som levde seg inn i annonsen, skåret også høyt på et skjema som målte selvbevissthet.
Det er denne selvbevisstheten man kan dempe ved å gjøre øvelser, mener forskerne.
I en annen studie prøvde de nemlig å få de nervøse blant rundt 100 studenter til å innta rollen som observatør.
Deltakerne ble bedt om å melde seg frivillig til en undersøkelse for å bedre kommunikasjonen mellom leger og pasienter om sensitive temaer som HIV og kjønnsherpes, ble advart om at de ville bli stilt personlige spørsmål og spurt om de gruet seg til intervjuet. De selvbevisste nølte.
Men om de først får spørsmål der de blir bedt om å leve seg inn i forskerrollen og fortelle hvordan de ville oppført seg mot forsøkspersonene, er sjansen høyere for at de melder seg frivillig til studien.
Flauhet hindrer oss
De svært selvbevisste forventer mindre medfølelse fra omgivelsene. Det viste et tredje eksperiment blant 164 studenter som igjen handlet om en annonse som beskriver promping.
Når de derimot i tillegg får lese en setning som ber dem om å sette seg selv i andres sted, og spør om de da ville ha gjort narr, svarer flere etterpå at de tror folk ville føle med dem om de skulle komme til i å fise i full offentlighet.
Å leve i fornektelse blir kanskje vanskeligere om det faktisk var du som prompet.
Men du kan i hvert fall lære noen teknikker for å bli litt mindre selvbevisst, mener forskerne.
For noen av oss blir så flaue at det hemmer oss i hverdagen.
– Flauhet hindrer oss i å spørre om råd, for eksempel om voksende gjeld eller ikke planlagte graviditeter. I mange tilfeller, hvis vi skal hjelpe oss selv, må vi komme over frykten for å bli flaue i sosiale situasjoner, sier forsker Li Jiang ved Carnegie Mellon University i en pressemelding fra forlaget Springer.
Skjønt det kan være bra å være litt flau. Det handler også om at vi tilpasser oss det sosiale livet. Folk som lett blir flaue er mer pålitelige, ifølge en annen amerikansk undersøkelse. For eksempel er de, etter eget utsagn, oftere monogame. Forlegenhet fremmer tillit og samarbeid, mente forskerne i 2011.
Referanse:
Li Jiang, Aimee Drolet og Carol A. Scott: Countering embarrassment-avoidance by taking an observer’s perspective. Motivation and Emotion, online 27. mars 2018.
