«Stine» sitter i sofaen ved siden av «Martin». Hun er så forelsket i ham. De har det fint sammen.

Men hvorfor er han så stille?

Kjeder han seg? Liker han meg ikke? Tankene til Stine begynner å kverne.

Plutselig gjesper Martin. Det er beviset: Han liker meg ikke! Hun blir lei seg. Og sint på Martin.

Men hva ville Stine tenkt om hun prøvde å sette seg i Martins sted?

Han er kanskje bare trøtt? Eller synes det er vanskelig å finne på noe å si og håper at hun skal ta initiativet? Om hun selv satt i den andre enden av sofaen og gjespet, ville hun neppe tenkt at det var avvisende. Eksemplet er hentet fra en video fra norske Institutt for mentalisering.

Det er ikke alltid så lett å forstå hvorfor verken en selv eller andre reagerer som vi gjør.

Når Stine kan skjønne det urimelige i sin egen tolkning av situasjonen, mentaliserer hun.

Det er nettopp dette mentalisering handler om: å se seg selv utenfra og forsøke å titte inn i andres sinn.

Å tenke på følelser

Å øve på det kan hjelpe folk med psykiske problemer, mener psykologer. De har utviklet en behandling som kombinerer tankeorientert (kognitiv) og følelsesorientert (psykodynamisk) terapi.

– Når vi tenker på hvordan folk har det, altså hvilke tanker og følelser som kan forklare deres handlinger, er det mentalisering, forklarer Peter Fonagy på telefon fra England til forskning.no.

Han er psykologiprofessor ved University College London og er en av dem som har utviklet mentaliseringsbasert terapi (MBT) og fått æren for at den har blitt stadig mer populær de siste årene.

Først ble mindfulness trendy. Nå dukker kurs i mentalisering stadig oftere opp.

Det er opprettet et eget institutt for mentalisering i Oslo, som gir opplæring til alt fra miljøterapeuter til familieterapeuter. Rundt 1000 personer har vært på kurs siden oppstarten i 2009.

Keiserens nye klær?

Rundt omkring i landet er det nå 29 grupper med fagfolk som driver med MBT, 21 av dem ved distriktspsykiatriske sentre.

Mentalisering stammer fra fransk psykoanalyse på 1960-tallet. Men bruken av ordet i bøker skøyt i været på midten av 2000-tallet, viser en oversikt fra Google som Fonagy presenterer.

Retningen har til og med blitt et eget studieemne ved Universitetet i Oslo.

Men trenden har også skapt kontroverser blant de som skal behandle og forske på psykisk syke. For hva er egentlig mentaliseringsbasert terapi? Er det noe mer enn et nytt navn på gamle teknikker? Eller er dette keiserens nye klær? Gammel vin på nye flasker?

Og, viktigst av alt, kan det gjøre en forskjell for pasientene?

Nye behandlinger hele tida

Psykiater Erik Falkum stiller seg spørsmålet: Trenger vi egentlig enda en retning?

– Mentalisering har blitt veldig populært. Det er et pedagogisk vellykket begrep som har vært tungt og dyktig markedsført, sier Falkum, som er professor ved Universitetet i Oslo (UiO).

• Les mer om markedsføringen av mentalisering: Mentalisering på moten

Men det er lite nytt å hente, hevder han. Det er liten forskjell på mange av retningene som dukker opp, ifølge psykiateren.

Falkum understreker at han ikke har noe mot MBT i seg selv, men mener at retningen er et symptom på det som ofte kalles trebokstavsyken, etter forkortelsen på retningene. Psykiateren er kritisk til at nye «skoler» stadig blir dannet.

Som andre eksempler nevner han ABT (affektbevissthetsterapi) og MKT (metakognitiv terapi). Sistnevnte er også i vinden, ifølge en artikkel fra Universitetet i Oslo på forskning.no.

Ved å lage nye navn på behandlinger hele tida gir psykologene og psykiaterne inntrykk av at de driver med noe unikt og mister samarbeidet av syne, mener professoren.

Og da kan det bli vanskeligere å hente det beste fra flere typer terapi for å tilpasse behandlingen til den enkelte pasienten.

– Man hegner om sitt og det blir lite samtale på tvers selv om man egentlig driver med det samme, sier Falkum.

Pasienter som var vanskelige å behandle

Psykiateren pirket borti problemstillingen allerede i 2015, i et innlegg i Tidsskrift for Norsk Psykologforening sammen med noen kolleger.

Mentaliseringstilhengerne tok til motmæle og forsvarte retningen. Flere innlegg ble kastet fram og tilbake mellom de to leirene.

– Han burde vært mer opptatt av det saken gjelder, nemlig god behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, sier Sigmund Karterud, faglig og administrativ leder for Institutt for mentalisering. Han var en av dem som deltok i debatten.

Pasienter med en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har ofte problemer med å forholde seg til både egne følelser og andre mennesker. Redde for å bli avvist, men samtidig ofte sinte. De kan mangle selvkontroll og handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene. De utagerer, som psykologene kaller det, og kan ende med å skade seg selv eller andre.

– De skriker, knuser ting, går til angrep på folk eller truer med selvmord. Dette er en gruppe pasienter som har vært vanskelige å behandle. Og det viser seg at når man systematiserer mentalisering i en behandlingspakke, har den svært god effekt, sier Karterud.

Den tidligere psykiatriprofessoren ved UiO synes kritikken fra kollega Falkum er underlig.

En av grunnene til å lage en klart definert terapi er nettopp for å kunne teste gjennom forskning om behandlingen virker, forklarer han.

Og en god del forskning tyder altså på at MBT virker for pasienter med en viss type personlighetsforstyrrelse.

Klarer ikke å organisere følelsene

Men hva er det egentlig de trenger, pasientene som er så vanskelige å hjelpe?

De misforstår ofte det andre sier, tar ting i verste mening. Uregulerte følelser som sinne og frykt regjerer. I stedet for å ta et skritt tilbake og spørre: Hvorfor føler jeg sånn nå? Hva mente egentlig den andre?

Dette vil mentaliseringsterapeuten hjelpe pasientene til å klare ved å anstrenge seg for å sette seg i pasientens sted. Hun skal ikke framstå som en ekspert på pasientens liv, uansett hvor mange lignende tilfeller hun har sett før, men være ydmykt nysgjerrig.

– Du må plassere deg litt under pasienten, sier Fonagy.

– MBT-terapeuter er veldig nøye med å ikke innbille seg at de vet hva andre tenker eller føler. Selv om de skulle ha rett, ville det undergrave pasientenes mulighet til å utvikle denne forståelsen innenfra – og det er det de trenger for å organisere tankene og følelsene sine bedre.

Ville hjelpe flere

Mentalisering er noe de fleste gjør stadig vekk, selv om det kan glippe for oss alle innimellom. Og det er altså grunnleggende i en rekke psykologiske behandlinger.

Psykolog Peter Fonagy er den første til å innrømme det.

– Det er absolutt ingenting nytt i mentaliseringsbasert behandling, sier han.

– Hvorfor trenger vi da et eget begrep for denne behandlingen?

– Vi utviklet den for å behandle folk som ikke hadde tilgang til behandling. I helsevesenet i England jobbet vi med pasienter som var suicidale og skadet seg selv, men det var for få terapeuter. Så vi trente opp sykepleiere og sosialarbeidere. Vi prøvde å forenkle så mye som vi kunne og finne ut hva som var de effektive virkemidlene i behandlingen så det skulle bli lettere for folk å gjennomføre den.

Mens det tar årevis å bli psykolog eller psykiater, er sosialarbeiderne i gang med MBT etter bare et tre dagers praktisk kurs. De følger en slags oppskrift på behandlingen. Videreutdanningen varer i to dager. I mellomtida får de oppfølging fra en veileder.

Norske Sigmund Karterud mener Fonagy har status som en rockestjerne innen psykologien. Men opphavsmannen selv synes ikke at det er noen grunn til å skape oppstyr.

– Å utvikle en ny terapeutisk metode – ville det gjort meg fornøyd? Absolutt ikke. Jeg ville blitt trist. Jeg synes det er altfor mange terapier allerede. Verden trenger ikke enda en, sier Fonagy.

Det som gir ham tro på metoden, er at en tilpasning av kjente teknikker kan hjelpe flere av de mest utilgjengelige pasientene.

– Vi har klart å gjøre behandlingen mer tilgjengelig for akkurat denne gruppa, sier han.