Politiet må både kunne håndtere mennesker og takle tøffe situasjoner. Noe av det viktigste er at de kan kommunisere, ifølge svensk forskning. (Foto: Polisen)
Hvordan får vi de beste politifolkene?
Personlighet er viktigere enn problemløsning i politiet, viser svensk studie. Men norsk forsker mener studien ikke kan forutsi hvem som kommer til å klare jobben.
«Under sitt første halvår som politi ble hun beskutt av bankranere. Situasjonen klarte hun med gullstjerne selv om ranerne fortsatt er på frifot. Situasjonen var så ekstrem at få politifolk i verden blir utsatt for samme psykiske trykk i hele sin karriere!»
Beskrivelsen av en fersk politibetjent forteller om en utfordrende arbeidshverdag. Men politiet gjør mye forskjellig på jobben, viser en annen evaluering av en ansatt:
«Han er klar over at han må høyne kvaliteten på rapporteringen.»
Det er arbeidslederne deres som forteller i et forskningsprosjekt om rekruttering av politi.
En god politibetjent har mange egenskaper – stabil, målrettet, vennlig og flink til å kommunisere. Dessuten må politifolk ha god fysisk helse og kunne løse praktiske problemer.
– Personlighet er kanskje det aller viktigste for at de skal prestere og trives i jobben, sier Stefan Annell til forskning.no.
Psykologen har skrevet doktoravhandling ved Stockholms universitet om hva som skal til for å rekruttere de best egnede politibetjentene – og holde på dem.
Han fulgte svensk politi på veien fra utdanningen og inn i arbeidslivet.
Utadvendt politi
Forsker Stefan Annell vil språkteste søkere til politiutdanningen for å sikre politi som kan kommunisere. (Foto: Maria Helander)
– Når vi velger ut politistudenter, vil vi ikke bare at de skal greie å ta utdanningen. Vi vil ha politi som klarer jobben i mange år, sier Annell.
At personlighet er sentralt stemmer med forskningen til doktorgradsstipendiat ved den norske Politihøgskolen, Ivar Fahsing. Han har intervjuet etterforskere, som sier at personlighet i tillegg til utdanning og erfaring er det viktigste for å gjøre en god jobb.
– Det å være utadvendt og kunne hente informasjon eller løse konflikter gjennom dialog er sentrale egenskaper, sier han til forskning.no. Han uttaler seg ikke på vegne av Politihøgskolen.
Politiyrket kan være tøft med mange belastninger. Mennesker kan bli hardt rammet dersom en politibetjent ikke gjør jobben sin skikkelig. Dessuten koster det mye penger å utdanne politifolk.
– Bør bytte ut opptaksprøver
Derfor er det omfattende opptaksprøver for å bli politi i Sverige. Det er det også i Norge, selv om de er ulike de svenske. Den svenske forskningen er derfor ikke direkte overførbar til Norge.
Den norske Politihøgskolen har tradisjonelt ikke brukt tester av personlighet og problemløsing, men nå har skolen et prøveprosjekt der slike tester er del av opptaksprøvene. Ordningen er under evaluering for å se om den har noe for seg. Det har blant annet vist seg at søkere som kom inn etter de tidligere kriteriene, nå ikke klarer seg på personlighetstesten.
Annell mener at en del av prøvene til den svenske politihøgskolen bør byttes ut for å sikre at de beste kommer videre. Han ønsker at skolen gjeninnfører språktester av politistudentene.
Annonse
Språkmektige presterer bedre
Studentene som gjør det bra på tester av ordforråd og tekstforståelse, får nemlig bedre skussmål som politi.
– Språk er veldig viktig. Politiet skal kommunisere med folk, og bruker 30 prosent av arbeidstida på å skrive rapporter, sier Annell.
Forskeren samlet inn informasjon om flere enn 700 ferske politifolk over tre år og et halvt år, fra siste del av opptaksprøvene før de begynte på Politihøgskolen, da de var ferdige med den toårige utdanningen, etter et halvt år som aspiranter, og til de hadde vært ett år i jobb.
Annell spurte om deres forhold til arbeidet, målte hvor god helse de hadde og hvordan de presterte i jobben.
– Problematisk studie
Ivar Fahsing ved Politihøgskolen mener det er vanskelig å forutse hvem som kommer til å prestere bra som politi, fordi det er høyst uklart hva som er godt utført politiarbeid. (Foto: Politihøgskolen)
Det er best å kombinere flere utvelgelsesmetoder for å få det sikreste svaret på hvem som bør bli politi, fant Annell.
Han mener politistudentene bør gjennom brede tester av verbale evner, personlighet og fysisk form, særlig kondisjon.
Men Annell har slett ikke gitt svar på hvem som kommer til å gjøre det best, mener Ivar Fahsing. Han synes studien er interessant, men at den har metodiske svakheter.
Problemet er at Annell mangler objektive mål på hva som egentlig er godt politiarbeid.
– Det gjør studien problematisk, sier Fahsing.
Prestasjonene til de ferske politifolkene er målt ved at lederne rangerte dem på en skala fra 0 til 10. Vurderingene kan være farget av personlige oppfatninger, dessuten følger ikke lederne de ansatte i arbeidet hele tida. Det kan dermed variere hva som er regnet som en bra prestasjon, noe også Annell ser som et problem for studien.
Annonse
– Det er farlig å stole blindt på tester når vi ikke vet hva slags arbeidsoppgaver de samsvarer med, sier Fahsing.
Politimiljøene må begynne å definere hva som er kvalitet i arbeidet, synes stipendiaten.
– Vi trenger definitivt en kombinasjon av flere typer opptaksprøver. Men før vi vet hva vi trenger, er det liten vits i å endre rekrutteringen.
De smarteste trives dårligere
Mens personlighetstester kan forutsi hvem som kom til å gjøre det bra og trives i jobben, har smale tester av tankekapasiteten ikke så mye å si, antyder Annell. Dette er typisk problemløsning med for eksempel abstrakte figurer.
– Tvert imot trives de som skåret høyt på problemløsningstestene dårligere i jobben, sier Annell.
Det overrasket psykologen, fordi forskning fra andre land tyder på at dette er en av de beste metodene for å finne ut hvem som kan fungere som politi.
Dette betyr ikke at svenske politifolk ikke trenger å være smarte, forsikrer han. Det er mange som søker seg til politihøgskolen, og de som blir valgt ut til å ta testene har derfor gode karakterer. Omtrent 80 prosent av søkerne ble silt bort i innledende opptaksprøver før Annell begynte undersøkelsen sin. Alle som slipper gjennom er derfor relativt oppegående.
Annell tror de skarpeste kan føle at de får for lite stimuli på jobben. Men dette har han ikke undersøkt, og han advarer mot å stole for mye på tallene.
– Ikke nok å være intelligent
Også Fahsing fant den samme tendensen da han målte prestasjon på en mer nøyaktig måte i et eksperiment. Det var ikke noen sammenheng mellom hvem som klarte problemløsningstestene og hvem som briljerte i etterforskningstesten. Han har ikke noen forklaring på hvorfor, men tror også at det delvis kan skyldes at de som slipper inn er såpass like i intelligens at slike evner ikke gir store utslag på målingene.
– Men vi har tradisjonelt ikke lett etter de smarteste i politiet. Vi ser etter dem som har mange typer ferdigheter og egenskaper. Det er ikke nok bare å være intelligent. Du må også kunne kommunisere og være godt fysisk rustet, sier Ivar Fahsing.
Annonse
Fahsing synes Annells funn om hvordan politiet trives på jobben er mer pålitelige.
– Ettersom det er subjektivt om du trives eller ikke er det greit å måle det ved å spørre de ansatte. Funnene viser at det er kjempeviktig å trives i jobben og at man til en viss grad kan forutsi hvem som kommer til å trives gjennom opptaksprøvene, selv om sammenhengene ikke er veldig sterke.
Må ikke jobbe for hardt
Rekruttering er ikke en prosess som blir ferdig idet studentene får plass på politihøgskolen, ifølge Annell. Etter at de kom ut i jobb, spurte forskeren politifolkene om hvordan de trivdes i jobben og om de så for seg en framtid i yrket. 508 av politifolkene svarte i tillegg på hvor engasjerte de var i arbeidet.
Personlighetstestene og de andre opptaksprøvene kunne delvis forutsi hvem som kom til å trives. Arbeidsmiljøet var også viktig. Politibetjentene som trivdes fikk tilbakemeldinger, hadde gode muligheter til utvikling og en rimelig arbeidsbelastning.
«Jeg jobber i et politi som er i utvikling og jeg trives kjempebra», skriver én etter å ha jobbet i ett år.
«Det er egentlig et fantastisk yrke, men politiet har ikke noe ordentlig personalansvar. Man lar alle jobbe for lange dager og sparer inn så mye penger man kan. Man gir ingen feedback, og det finnes ingen muligheter til utvikling», forteller en annen, som ikke var fullt så fornøyd.
Annell fulgte dem bare det første året i arbeidslivet, og vet ikke hvor mange som sluttet seinere.
– Men fra annen forskning vet vi at den første tida i yrket i stor grad avgjør langsiktige holdninger til arbeidet, sier han.
Mer engasjerte av action
Noe overraskende bidro en psykisk krevende arbeidshverdag til mer engasjement. De som jobbet tett på kriminelle, med skadete eller utsatte mennesker og stadige trusler, var mer villige til å anstrenge seg i arbeidet og gjøre en ekstra innsats.
– En del som skal bli politi, forventer kanskje spenning i hverdagen og å kunne hjelpe mennesker, og når de får det blir de mer engasjerte. Havner de derimot i en jobb der de bare gjør papirarbeid blir de skuffet, foreslår Annell.
Annonse
«Selv har jeg vært heldig og bare behøvd å jobbe ni måneder med utredninger. Det skal bli deilig å snart får komme ut og kjøre, det var jo det som gjorde at jeg ville bli politi», sier en av svenskene i studien.
Men Annell har heller ikke målt engasjement på noen god måte, mener Ivar Fahsing. Det er de ansatte selv som har vurdert hvor villige de er til å yte det lille ekstra.
Mister gløden
Kvinnene er i snitt mindre fornøyde enn mennene. Annell har ikke undersøkt hvorfor det er slik, men spekulerer på om kvinner opplever møtet med et tradisjonelt mannsdominert yrke som tøffere og synes det er vanskeligere å kombinere jobb og familie.
Det er ikke mye frafall verken i norsk eller svensk politi, selv om sammenslåinger av politidistrikter i Sverige det siste året har fått politifolk til å true med å slutte i jobben.
Det er sterke krefter som får politi til å bli ved sin lest, tror Annell: Mangel på andre jobbmuligheter og en kultur som sier at du er politi når du først har blitt det. Han tror den største faren ligger i at de ansatte mister engasjementet i jobben.
– Da presterer de ikke så bra som de kunne ha gjort.
