Action, ikke akademia, tiltrekker seg politistudentene. (Arkivfoto: Sveinung Uddu Ystad, Politihøgskolen)

Adrenalin, action og heltestatus frister politistudentene

Typiske politistudenter er ikke akademikerbarn. De som vil inn i politiet, vil fremstå som helter, de vil kjenne adrenalinet pumpe, og de er veldig glade i praktisk arbeid.

En ny norsk studie viser at færre politistudenter enn antatt har foreldre med høyere utdanning. Dette på tross av at det er stor konkurranse om plassene på Politihøgskolen. Politistudentene er lite interessert i teoretiske fag, de er tilnærmet likegyldige til politikk og samfunnsliv, og er svært opptatt av trening.

– Studien vår står i kontrast til de siste studiene på feltet, som kun har basert seg på spørreundersøkelser. De har indikert at politistudentenes sosiale bakgrunn har endret seg det siste tiåret, ved at foreldrene deres har hatt mye høyere utdanning enn før. Vår studie tilbakeviser dette til en viss grad. Foreldrene til de aller fleste studentene i vår studie har enten ingen høyere utdanning eller korte, yrkesrettede profesjonsutdanninger, sier hovedforfatter Pål Winnæss til forskning.no. 

Når han ser på hva som motiverer politistudentene, synes Pål Winnæss det hadde vært underlig om de jevnt over hadde kommet fra høyt utdannede hjem. (Foto: Politihøgskolen)

Winnæss er lektor på Politihøgskolen, og står bak studien sammen med Håvard Helland, sosiologiprofessor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ikke masterbarn

I studien dybdeintervjuet forskerne først 30 ferske politistudenter om hvorfor de ønsket å bli politi. Deretter analyserte de data fra Statistisk sentralbyrå for å undersøke studentenes sosiale bakgrunn, nærmere bestemt foreldrenes utdanning.

– De siste studiene har vist at hele 70 prosent av norske politistudenter har minst én forelder med høyere utdanning, men vi finner at dette tallet er på 48 prosent. Bare 11 prosent av deltakerne i vår studie har en far med masterutdanning eller mer. Det har dannet seg et inntrykk av at politistudenter kommer fra høyt utdannede hjem, men vår studie viser tydelig at disse studentene ikke er akademikerbarn, forteller Winnæss. 

Kontorjobber? Kjedelig!

Han er ikke så overrasket over at hovedfunnet deres skiller seg fra de siste studiene på feltet.

– Jeg har tenkt at tallene på akademikerbarn i disse studiene har vært for høye. Funnene våre om foreldrenes utdanningsnivå og studentenes motiv for å bli politi, henger veldig sammen. Politistudenter ønsker blant annet å jobbe praktisk og ser på kontorjobber som kjedelige. Ut fra motivasjonen deres hadde det vært underlig om de kom fra veldig velutdannede hjem.

Forfatterne av de siste studiene har forundret seg over studentenes dårlige holdning til teoretisk arbeid med tanke på at de har kommet fra så høyt utdannede hjem. Tradisjonell utdanningssosiologi viser nemlig at barn av velutdannede foreldre trives og presterer godt i skolesammenheng. Bildet den nye studien danner føyer seg inn i bildet fra liknende, internasjonale studier. De viser at politiyrket fremfor alt rekrutterer arbeiderklasseungdom. Dette funnet har vært stabilt over lang tid og på tvers av landegrenser.

Action og spenning

Politistudentenes viktigste motiv for å bli politi, er at de ser på yrket som spennende, praktisk og hendelsesrikt. Den nye studien bekrefter tidligere funn når det gjelder studentenes oppfatning av og holdninger til yrket. 

Internasjonal forskning har lenge vist at politimenn har hatt en sterk dragning mot spenning, action og kriminalitetsbekjempelse. De viker ikke unna for bruk av fysisk makt, og hyller det man kan karakterisere som maskuline bragder.

Les også: Politipatruljer jakter risiko

Nyere nordisk forskning støtter disse funnene. Et av politistudentenes viktigste motiver for å bli politi er at de ønsker å hjelpe andre. Studentene ser for seg at de får mye igjen for hjelpen de gir som politibetjenter.

Helt og ideal

Mange politistudenter idealiserer også yrket de utdanner seg til – de har et ønske om å være en helt og et ideal for andre. De mener at politiyrket har høy sosial status og prestisje. Politistudenter har gjerne hatt et brennende ønske om å bli politi helt fra barnsben av.

En del unge velger det samme yrket som foreldrene, men det ser ikke ut til å gjelde innenfor politisektoren. Svært få politistudenter har foreldre som selv er politi. Slike studenter velger studiet på grunn av yrket det fører til, ikke hovedsakelig fordi de synes at studiet er interessant.

Les også: Bygdeungdom blir ikke så påvirket av foreldrenes bakgrunn

Referanse:

Winnæss, P. og Helland, H. Politistudentene: Hvem er de og hvorfor vil de bli politi?, Nordisk politiforskning, nr. 2/2014.
 

Powered by Labrador CMS