En snill og morsom voksen er en som leker sisten med deg og gir deg fart på husken. Det er barnas egne beskrivelser av ansatte i barnehagen som de liker.

Disse er de derimot ikke så begeistret for:

«En som heter Karin, hun var simpelthen så sur og streng. Hun var så sinnssykt streng. Hun ble helt rød i hodet, så hun går i lufta.»

Det er en dansk forsker som har samlet fortellingene fra barna. Anette Boye Koch har intervjuet elleve seksåringer om hvordan de ser på barnehagepersonalet.

Barna selv snakker om snille eller strenge voksne. Forskeren har tolket beskrivelsene deres og delt inn de ansatte i fire typer:

• Den hyggevoksne: Roser og oppmuntrer. Den du kan krype opp på fanget til hvis du er lei deg. «Birthe, hun er litt gammel, og så er hun god til å trøste»
• Lekekameraten: Ler og tuller. Blir med barna i leken på deres premisser. «Jessy, hun er morsom. Noen ganger når vi leker med lego, så begynner hun bare å kile oss.»
• Læremesteren: Kreativ og målorientert. Organiserer aktiviteter, gjerne som barna kan lære noe av. «De voksne, de hjelper. De leker med oss og ser hva vi kan.»
• Ordensmakten: Sørger for ro og orden. Løser også konflikter mellom barna. «Den sofaen skal man ikke hoppe i, man skal bare sitte stille i den.» «De voksne blir så sure mange ganger, det synes jeg ikke er noe gøy».

Voksne velger roller

Koch utstyrte barna med fotoapparat og sendte dem inn i barnehagen de nettopp hadde sluttet i. De skulle ta bilder av steder der de hadde gjort noe sammen med de voksne.

Bildene de tok, ble utgangspunkt for samtaler om de voksne. Det har blitt en vanlig metode i forskning på barn, som kan ha lettere for å snakke ut fra konkrete erfaringer eller hendelser.

Også andre forskere har gjort lignende inndelinger som Koch, selv om typene voksne varierer litt. De ansatte kan selv veksle mellom de ulike rollene, men liker seg gjerne bedre i noen roller enn andre.

– Jeg tror at det er viktig at barna kan finne alle disse typene ansatte i barnehagen, sier Monica Seland. Hun er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

Ansatte har dårlig tid

Seland har selv forsøkt å få fram barnas perspektiv. Hun har forsket på hva som skal til for at 4-6-åringer trives i barnehagen.

– Noe av det som går igjen, er at barna opplever det som negativt at voksne er vanskelige å få tak i, har dårlig tid og kjefter.

Over halvparten av de rundt 170 barna fra Sør-Trøndelag som ble spurt i studien «Barns trivsel og medvirkning i barnehagen», får ikke kontakt med en voksen når de trenger det. De fleste sier at de voksne kjefter. Rundt halvparten liker bare sånn passe eller ikke så godt å gå i barnehagen.

• Les også: Flere og bedre ansatte i offentlige barnehager

De norske forskerne laget ikke ansattroller basert på barnas svar, men Seland synes inndelingen til Koch har noe for seg.

– Det vil være interessant for personalet å reflektere over hvem de er mest av, sier hun, men understreker at hun ikke har lest den danske studien.

– En som er ordensmakt, er kanskje en som kjefter? Da bør du tenke på hvordan du framstår overfor barna.

Liker ikke kjeft

Den danske studien viser imidlertid at barna synes det er bra at ordensmakten griper inn når de selv har blitt utsatt for urettferdighet. For hvordan føles det dersom et annet barn biter deg og ingen voksne sier fra at det ikke er greit?

Det betyr ikke at kjeft er riktig, mener Seland.

– Ingen barn liker kjeft, verken å bli kjeftet på selv eller å høre på at andre får det. Men at en voksen kommer for å hjelpe barna å ordne opp og snakker med dem om det som har skjedd, er viktig for barna.

Trygghet gir trivsel

Koch har forsket på barns trivsel før. I doktorgraden sin fant hun at pedagogene har lite å si for om barna har det gøy i barnehagen.

Hun ba barna om å ta bilder av det som gjør dem glade. Pedagogene var svært sjelden i bildet. De ansatte visste ikke engang hvilke lekesteder som var viktige for barna.

– Da jeg spurte barna, hadde pedagogene ikke betydning for aktive, positive gledeopplevelser i hverdagen, sier hun til det danske nettstedet Børn&Unge.

Direkte moro bidrar de ansatte muligens sjelden til, skjønt flertallet av barna i den norske undersøkelsen sier at de voksne finner på noe morsomt med dem.

De ansatte er nok likevel viktige for trivselen, mener Seland, fordi de kan sørge for at barna føler seg trygge.

– Voksne er avgjørende for å skape den grunnleggende tryggheten. Vi finner at barn som svarer at de voksne er lite tilgjengelige for dem, trives dårligere.

Vil ikke at de voksne leker

Den danske og den norske studien stiller litt ulike spørsmål, og får fram forskjellige sider ved barnehagelivet.

Metodene er også forskjellige. Mens Koch dybdeintervjuet noen få barn, intervjuet Seland og kollega Ellen Beate Sandseter mange barn ved hjelp av et spørreskjema der barna kan velge mellom faste svaralternativer.

Nesten hvert tredje barn i den norske undersøkelsen fra 2012 svarer at de ansatte aldri leker med dem, verken inne eller ute.

Men det er ikke noe barna nødvendigvis savner, viser ferske funn fra «Barnehagens trivselsmonitor» som ennå ikke er publisert.

– Da barna ble spurt om de vil at de voksne skal leke mer med dem, sa nesten halvparten faktisk nei, sier Seland.

Hun har ikke spurt barna om hvorfor, men tror det kan henge sammen med noe den svenske forskeren Charlotte Tullgren fant i sin studie: Når voksne leker med barna har de en tendens til å styre og kontrollere leken i stedet for å være med på barnas premisser.

– De ser ut som en lekekamerat, men sier ofte «sånn kan du ikke gjøre».

Vanskelig å si fra

I den danske studien ble barna intervjuet tre måneder etter at de sluttet i barnehagen. Det kan gi både fordeler og ulemper for forskningsresultatene. Barna har ikke de voksne like friskt i minne som før. Samtidig unngår de å havne i et dilemma ved å måtte fortelle om voksne som de er avhengige av å ha et godt forhold til i det daglige, skriver Koch.

Selv om Seland er enig med Koch i at barna kan havne i et dilemma, mener hun at det er viktig å få fram perspektivet til barnehagebarn i tillegg til skolebarn som tenker tilbake.

En annen problemstilling er om barna tør å være mer åpenhjertige overfor forskeren enn overfor personalet som de er avhengige av til daglig. Dette har Seland og kollega Sandseter diskutert. De to forskerne har utviklet et spørreskjema på nett, «Barnehagens trivselsmonitor», som de ansatte selv kan bruke for å kartlegge barnas trivsel.

– Barna gir litt mer positive svar når det er de ansatte spør enn når forskerne spør. Det kan tolkes som at det er litt vanskeligere å si fra til dem som er ansvarlige for barna i hverdagen. 

Referanse:

Anette Boye Koch: Pædagogens rolle og betydning for trivsel i børnehaven - Børneinformerede perspektiver på professionelle voksne. Nordic Studies in Education nr. 3, 2016, vol. 35. DOI: 10.18261/issn.1891-5949-2016-03-02. Sammendrag.