Over halvparten av norske barnehager er privatdrevne, noe som er en langt større andel enn i Danmark og Sverige.

En rapport fra konsulentfirmaet PWC viste i fjor at det til en viss grad kan lønne seg økonomisk for kommunene å konkurranseutsette enda flere barnehager, ifølge Aftenposten.

Oslo vil vurdere å privatisere enda flere barnehager enn i dag. Skolebyråd Torger Ødegaard, innrømmet overfor avisen at partiet ikke bare har økonomisk motivasjon for å ville privatisere barnehager. De ønsker det fordi de mener det er det riktige og fremmer mangfold blant barnehagene.

Blant de politiske partiene, er bare Rødt mot å i det hele tatt ha private barnehager. Partiene på Stortinget er uenige om makspris, og om hvorvidt eller hvor mye økonomisk utbytte eierne av de private barnehagene skal kunne ta ut.

Men holder private og kommunale barnehager like god kvalitet? Ifølge forskningsstudier av kvalitetstrekk som kan måles - ja, nesten.

Ideelle vs. kommersielle private

Motstanderne av privatisering av barnehagene beskylder private aktørene for å tenke mer på hvor mye penger de kan tjene, enn å gi et best mulig tilbud til barn.

Det vil de såkalt ideelle private barnehagene ikke ha på seg. En ideell virksomhet kjennetegnes ved at den ikke tar ut profitt. En ideell privat barnehage er drevet som en forening eller stiftelse.

Kanvasbarnehagene er et eksempel på en ideell barnehage. Ideelle barnehager blir stadig færre, ifølge Klassekampen.

I 2005 var 748 drevet på denne måten. Idag er det bare 523 av barnehagene som drives slik, skriver avisa.

Etter hva forskning.no kjenner til, finnes det ikke norsk forskning som undersøker kvalitetsforskjellene på kommersielle og ideelle private barnehager.

Det som finnes er informasjon og forskning på alle landets barnehager som gjør det mulig å sammenligne to grupper - de private og de offentlige - til en viss grad.

Hovedkunnskapen har vi om de ansatte i barnehagene.

Bedre bemanning i kommunale barnehager

Sett ut ifra de kvalitetsmålene som er mulig å regulere, er de offentlig barnehagene fremdeles litt bedre enn de private.

Det de private barnehagene sparer inn mest på, sammenlignet med de offentlige, er personalkostnader. Det viser en rapport fra Telemarksforsking, som kom  i 2012.

Pensjonsordningene er bedre for de ansatte i offentlige barnehager, enn i de private. Offentlige barnehager har også flest ansatte, i forhold til antall barn, viser rapporten.

Også tall som kommunenes organisasjon KS presenterer tyder på dette. Ved utgangen av 2012 var 53 prosent av de ansatte i sektoren ansatt i en kommunal barnehage, til tross for at den samme prosentandelen av barnehagebarna går i private barnehager.

Bemanningen er imidlertid bare ett av kvalitetsmålene i norsk barnehage. Et annet er utdanningsnivået på de ansatte.

Utdanningsnivå

Dispensasjonsordningen har gjort det mulig å søke om å få ansette folk uten relevant utdanning i pedagogstillinger.

Ifølge KS, øker antall slike søknader mest fra private barnehager. Men det kommer også stadig flere slike søknader fra de offentlige barnehagene.

Upubliserte analyser tyder på at utdanningsnivået er litt bedre hos personalet i offentlige barnehager, enn i de private, ifølge samfunnsøkonom og forsker Trond Erik Lunder i Telemarksforsking.

Hvis barnehagen ligger i en liten utkantkommune, kan det være vanskelig å få tak i folk med god nok utdanning. Utsira og Træna er eksempler på kommuner som har mangel på førskolelærere, ifølge tall fra SSB.

Men også i hovedstaden har pedagogmangel. To av ti førskolelærere i Oslo er ansatt uten å ha formell godkjenning, skriver barnehage.no, og viser til den samme statistikken.

Liten utdanningsforskjell

Utdanningsforskjellen mellom private og kommunale barnehager er ikke store, ifølge Trond Erik Lunder i Telemarksforskning.

Den er dessuten blitt mindre etter at finansieringsordningene ble bedre for de private barnehagene, sier Lunder i Telemarksforskning til forskning.no.

Fra og med i høst får private barnehager minimum 96 prosent av hva de kommunale barnehagene får i offentlig støtte til driftsutgifter.

- Det finnes også private barnehager som får like mye støtte som kommunale barnehager, sier Lunder.

Målet er at private barnehager i 2014 skal få like mye støtte som de kommunale.

Bemanning som mål på kvalitet

Vi vet altså at det er en viss forskjell på bemanningen i private og offentlige barnehager, der de offentlige kommer best ut.

Men gir god bemanning kvalitet i barnehagen? Det finnes forskning som tyder på det.

Men først: Det er flere måter å måle kvalitet i barnehagen på, og det er ikke forsket på alle i Norge. Ifølge en dansk kunnskapsoppsummering av skandinavisk forskning, kan kvalitet i barnehagene måles på fire måter:

• Den strukturelle: Bemanning, utdanningsnivå, gruppeinndeling, barnehagens areal
• Prosesskvalitet: Hvordan man jobber med barna - interaksjon mellom barn og voksen
• Innholdskvalitet: Hvordan barnehagen lever opp til rammeplanen
• Resultatkvalitet: Effekter eller virkninger av barnehagen, som for eksempel faglig utbytte eller sosialt utbytte for det enkelte barn.

Disse ulike typene av kvalitet påvirker hverandre og kan ikke sees på som helt adskilte, skriver forskerne i artikkelen.

Ifølge dem, må altså bemanning og utdanning sees på som en påvirkende kraft på andre kvalitetsmål i barnehagen.

Påvirker barna

- Ut i fra norske studier vi vet lite om hvordan strukturell kvalitet påvirker prosesskvalitet, altså interaksjonen mellom barn og voksen, sier forsker Henrik Daae Zachrisson ved Atferdssenteret.

Altså er det ikke så lett å si hva antall ansatte i barnehagen og hva slags utdannelse de har, betyr for interaksjonen mellom de voksne og barna i barnehagen, ut i fra norsk forskning.

Det finnes imidlertid amerikanske studier som undersøker dette, ifølge Zachrisson.

- Det blir ikke automatisk en god prosesskvalitet i barnehagen dersom strukturell kvalitet som bemanning, utdanningsnivå og et godt lekeareal er på plass, men forskningen tyder på at det er en sammenheng, sier han.

Zachrisson tror det er to forskjellige årsaker som kan gjøre at en god bemanning øker den såkalte prosesskvaliteten.

- Dedikert personale velger å jobbe steder der arbeidsforholdene er gode.

- I tillegg vil det, sammen med god organisering, legge tilrette for bedre interaksjoner mellom voksne og barn.

- Men strukturell kvalitet sier ikke alt. Kvalitet i barnehagen handler om personlige og faglige egenskaper hos de barnehageansatte - hvordan de tenker og hvilken innstilling de har til det de jobber med, sier han.

- Systemet ser ut til å fungere

I Norge regulerer vi de fleste kvalitetene i barnehagene som kan reguleres - både i de private og de kommunale. Den rødgrønne regjeringen har innført makspris på barnehager, og hvor mange barn det kan være per voksen, og utdanningsnivået blant personalet er regulert.

Det er også lekearealet i barnehagene. Dessuten har vi en rammeplan som gir alle barnehager en ramme for hva det pedagogiske arbeidet i barnehagen, grovt sett, skal inneholde.

- Men det kan godt diskuteres om kvalitetskriteriene er regulert strengt nok. Vi stiller blant annet lavere krav til andelen personale med småbarnspedagogisk utdannelse enn hva Unicef anbefaler, sier Zachrisson.

Zachrisson har, sammen med andre forskere, gjort en studie som tydet på at for store barnegrupper blant små barn ikke alltid er bra for utviklingen av sosial kompetanse.

- Men i den forstand at vi har en god barnehage som de fleste har råd til, ser det norske systemet ut til å fungere, sier Zachrisson.

Han viser til blant annet England og USA, der en barnehageplass av god kvalitet kan koste fire-fem ganger så mye som i Norge.

Advarte Sverige om å kopiere det norske systemet

Det er ikke alle som er enig i at det norske systemet er bra. Arild M. Olsen, som er administrerende direktør i Private barnehagers landsforbund (PBL) skrev i oktober i fjor en kronikk i Svenska Dagbladet.

Der advarte han mot å godkjenne Socialdemokraternas forslag om å regulere private driften av private barnehager så strengt som Norge gjør.

“Reglene innebærer i korthet at private barnehager ikke i noen større grad får skille seg fra de kommunale.

Utviklingen innen den norske barnehagen drives av de private barnehagene, og når disse ikke får avvike fra de kommunale risikerer vi å sementere dagens løsninger og hindre innovasjon og kvalitetsutvikling” skriver Olsen i den svenske avisen.

Fra 1. januar 2013 har det vært en lovfestet begrensning på hvor mye en barnehageeier skal kunne ta ut i utbytte, altså hvor mye han eller hun kan tjene på å drive barnehage.

Høyre ønsker en regjeringsoppnevnt innovasjonspris for barnehagene, for å stimulere til mer innovasjon og nyskaping i barnehagesektoren.

De vil også avskaffe regelen om makspris, som begrenser hvor mye betalt barnehagene kan ta av barnas foreldre. Høyre vil istedet ha en pris som settes på grunnlag av inntekt.

- Norske barnehager blir likere

For å systematisk kartlegge kvaliteten i norske barnehager, startet forskningsprosjektet GoBan (“Gode barnehager for barn i Norge”), opp i 2009. Det skal pågå helt til 2018.

Prosjektleder er NOVA-forsker Lars Gulbrandsen. En forskningsrapport fra NOVA fra tidligere i år, om strukturell kvalitet i norske barnehager, som han var med på, kan blant annet fortelle noe om hva de ansatte i barnehagene selv mener om kvaliteten.

Rapporten viser at norske barnehager, tross enkelte målbare forskjeller, er blitt likere - både private og kommunale, og små og store.

Dessuten tyder den på fornøyde styrere i private barnehager.

• Les mer: Barnehagene blir likere

– Et klart flertall av styrerne er helt eller delvis enig i at barnehagen har nok ansatte, og at den materielle standarden er tilfredsstillende.

- Det er klart mer misnøye med barnehagenes økonomiske rammebetingelser, sa NOVA-forskeren Lars Gulbrandsen, i en artikkelen på forskning.no om disse funnene.

Styrerne i private barnehager mer fornøyd enn styrerne i de kommunale.

– Dette har vært et stabilt trekk helt siden 2002. Et klart flertall er også enig i at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse, men her er det ingen forskjell mellom kommunale og private, sier Gulbrandsen.

Referanser:

Hanna B. Sommersel, S. Vestergaard, M. S. Larsen. Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning 2006-2011. En systematisk forskningskartlegging. Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Institut for Uddannelse og Pædagogik, Aarhus Universitet. København 2013.

Forskningsprosjekt som skal belyse kvalitet i norske barnehager: Better provision for Norway’s children in ECEC: A study of children’s wellbeing and development in ECEC, and new tool for Quality Evaluation.