– Dagens kommunikasjonssystemer har vært brukt siden 1960 og -70-tallet. De vil ikke kunne møte kravet om høyere kapasitet, forteller Jan Erik Håkegård ved Sintef. 

Han leder forskningsprosjektet SECOMAS som jobber med å utvikle ny kommunikasjonsteknologi for fly. Mens piloter i dag kommuniserer muntlig med flygelederne, vil informasjonen være digital i fremtiden.

I tillegg skal informasjonen  være tilgjengelig for flere involverte, som for eksempel bakkemannskap.

Billigere og raskere

– Dagens system er veldig primitivt. I fremtiden vil informasjonen i stor grad være digital og lagret i en nettsky, og kommunikasjonen vil fungere som i et intranett, utdyper Håkegård.

Forbrukerne vil kanskje ikke merke så mye til endringene, men det er hele poenget, ifølge prosjektlederen.

– Passasjerene vil kanskje se at prisene går litt ned og at flyturer går raskere, men alt i alt vil ikke dette ha stor innvirkning på opplevelsen deres.

– Men de ville merket det veldig godt hvis vi ikke gjorde denne oppgraderingen. Da ville de oppleve skyhøye priser og mange forsinkelser i fremtiden, sier han.

Bedre flyt

Det er utfordrende å koordinere et stort nettverk med mange fly. Hvis et fly blir forsinket, påvirker det alle de andre, og å reforhandle nye traseer er en stor oppgave.

Omorganiseringen er derfor omfattende, og det stilles høye krav til den nye kommunikasjonsteknologien.

– Det er allerede utviklet et sett med digitale tjenester for piloter som vil gi dem informasjon om tilstanden i flyet, hvor andre fly befinner seg, hva slags værforhold de kan forvente og hvor de kan fly for å få til en mer effektiv flytrafikk, sier Håkegård. 

Dette vil skape mindre forsinkelser, kortere flytid og økt informasjonsflyt for flyselskaper og flyplasser. I dag får piloten tildelt en landingstid etter hvert som flyet nærmer seg flyplassen.

Dette er lite effektivt og fører ofte til at fly må sirkle i luften når trafikken er stor. Den nye teknologien skal redusere denne typen hendelser.

– Før et fly forlater gaten vil det allerede være fastlagt i detalj hvor det skal være i tid og rom i løpet av reisen. Man vil dermed kunne planlegge hele trafikken med mye større nøyaktighet enn før, forklarer Håkegård.

Europeisk storsatsning

Omorganisering av flytrafikken på tvers av landegrenser er et av de mest ambisiøse satsningsområdene til EU. Det er også helt nødvendig for å møte fremtidens utfordringer innen sikkerhet, miljø og økt flytrafikk. 

– I dag er det europeiske luftrommet veldig fragmentert. Ved å introdusere en helhetlig styring får man større kontroll og kan dermed fly mer direkteruter enn i dag, påpeker Håkegård.

Påliteligheten vil øke betraktelig når man overlater mer til teknologien, ifølge Håkegård, som forsikrer at ingenting som nå utvikles, vil kompromittere dagens sikkerhetsnivå. 

Samtidig vil miljøet dra nytte av en mer effektiv flytrafikk og mindre drivstoffbruk. Satsingen har som mål å utvikle teknologi som på sikt vil redusere gjennomsnittlig fll ytid per tur med 8 til 14 minutter, samt minske drivstoffbruk og CO2-utslipp.

Norske tilpasninger

I 2014 starter masseproduksjon og gradvis installasjon av den nye teknologien. Først må den bedre tilpasses for norske forhold.

– Norge har jo en spesiell geografi, og dette skaper en del utfordringer. Vi er et langstrakt land med lite infrastruktur og mye fjell i forhold til Sentral- og Sør-Europa. Dette vil kreve ekstra tilpasning, påpeker Håkegård.

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)