Skal melken Tines meierier selger ha høy kvalitet, må de ta turen ut til bøndene for å sjekke at alt gjøres sånn som det skal. Da er det viktig at bonden og utsendingen fra Tine har et godt samarbeid.

Forskerne har nå sett på dette samarbeidet, og det viser seg at samme rådgiver kunne vurderes helt ulikt ved besøk hos forskjellige gårder, alt etter om rådgiverens kompetanse passet gårdens og bondens behov.

– Etter at studien ble gjennomført, er rådgivningsopplegget blitt endret, og bøndene får nå velge rådgivere og tema selv. Rådgivere har forskjellige sterke og svake sider, og ulike kompetanseområder gjør at de kan bidra på ulike måter. Dette speiles i de ulike utdanningene rådgiverne har, med alt fra mastergrader til jordbruksutdanning, forteller Egil Petter Stræte, som er forsker ved Ruralis.

Landbruksrådgivernes makt

Tine har et årlig obligatorisk gårdsbesøk hos melkebøndene som leverer til dem, hvor rådgiverne skal hjelpe til med å finne utfordringer og løsninger samt kontrollere produksjonsforholdene. I 2016 sluttet Tine å ta mot melk fra 210 av 8584 melkebønder på grunn av for dårlig melkekvalitet.

– Dette gir rådgiverne makt, selv om de fleste bøndene som Tine har sluttet å ta mot melk fra som regel har klart å oppfylle kravene etter ganske kort tid, sier Stræte.

Som en delvis følge av studien har Tine startet en prosess med å separere kontrollbesøk og rådgivermøter, for å få et klart skille mellom disse funksjonene.

– Dette gjør at maktforholdet mellom bonden og rådgiver blir jevnere. Kontrollfunksjonen kan hemme utnyttelsen av rådgivningen, ved at bønder stiller mindre krav ut fra egne behov, og de kan bli mer forsiktige og mindre engasjerte, forteller Stræte.

• Les også: Østersjøen sliter med forurensning fra landbruket

Mellommenneskelige relasjoner i rådgivning

Forskerne har gjennomført ti gårdsbesøk, der de har observert møtet mellom bonde og rådgiver, før de har intervjuet partene etter rådgivningen.

– Rådgivere lykkes lettere dersom de evner å sette seg i situasjonen på gården og hva som oppleves som meningsfullt og forståelig for bonden. Det varierer i hvor stor grad rådgiverne klarer dette, og om bondens behov blir satt i fokus under besøket, sier Gunn-Turid Kvam, også forsker ved Ruralis.

Forskerne så at de kvinnelige rådgiverne i studien tok en mer veiledende rolle enn mennene, som la hardere føringer på hva de mente bøndene burde gjøre. De harde føringene kan gjøre at rådgiverne presser på for at bøndene skal gjøre tiltak de egentlig ikke ønsker.

– Å ta en veiledningsrolle betyr riktignok ikke at bøndene ikke kan utfordres til å gjøre nye grep. Det trenger ikke være noe motsetningsforhold mellom det å tale rett fra leveren og samtidig ha en oppmuntrende veiledningsrolle. Bøndene trekker frem at de ønsker å bli utfordret, sier Kvam.

Hvorvidt det er en kjønnsforskjell på hvordan rådgivere opptrer, kan forskerne ikke konkludere med.

– Å gjøre en studie på dette hadde vært veldig spennende, skyter Kvam inn.

• Les også: Bønder sparer mye på å samarbeide om møkka

Kjemi og humor

Personlighet og kjemi mellom bonde og rådgiver spiller også en rolle for hvor godt de snakker sammen.

– Humor og oppmuntring fra rådgiverens side ser vi har en positiv effekt for å skape et tillitsforhold. Bøndene trekker frem at rådgiverne som viser at de virkelig bryr seg om gården og dyrenes ve og vel når lettere gjennom, sier Stræte.

Samme møte blir ofte vurdert annerledes av bonde og rådgiver.

– Dersom rådgiveren har samme tilnærming til alle gårdene de besøker og ikke tilpasser seg gårdens situasjon, risikerer de at bøndene ofte sitter misfornøyde tilbake. En erfaring som ble trukket frem fra en rådgiver, var at strenge sjekklister gjorde at det ble lite plass til dialog om behovene til gården, avslutter han.

Referanse:

Bjørn Gunnar Hansen, Egil Petter Stræte og Gunn-Turid Kvam: The importance of the advisor’s relational and professional competence and formal power in meetings with farmers, The Journal of Agricultural Education and Extension, DOI: 10.1080/1389224X.2018.1479280