Nitrogen flyter fra jordene og ut i elver og vannløp, og videre ut i Østersjøen. Nitrogenet gir næring til alger som kan ta opp alt oksygenet i havet. (Foto: Bizi88 / Shutterstock / NTB scanpix)
Østersjøen sliter med forurensning fra landbruket
Å gjøre noe med situasjonen krever betydelige inngrep, ifølge forsker.
EskildHeinemeierjournalist, videnskab.dk
Publisert
Østersjølandene
De ni landene som grenser opp til Østersjøen, er: Danmark, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland.
Nitrogen i gjødsel
Nitrogen er avgjørende for at planter kan vokse, og derfor viktig i landbruket.
Men for mye nitrogen ender i havet, som næring til alger.
Nitrogen forekommer særlig i avføring fra dyr. Kjøttproduksjon er derfor en viktig kilde til nitrogenutslippene.
Utslipp av nitrogen i vannet er den store trusselen for miljøet i Østersjøen.
Og siden det er landbruket som slipper ut mest nitrogen, er det her det er behov for en innsats.
Det sier flere forskere på en konferanse om Østersjøens miljøproblemer.
Landbruket slipper ut store mengder nitrogen og fosfor, noe som fører til algevekst og dermed oksygentap. Og uten oksygen kan det ikke være liv i havet.
Det forklarer Jens Christian Refsgaard, forskningsprofessor ved GEUS, De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland og leder av forskningsprosjektet SOILS2SEA, som undersøker fremtidige konsekvenser for Østersjøen.
Utslipp fra landbruket er usynlig
Å få landbruket til å slippe ut mindre nitrogen, er imidlertid lettere sagt enn gjort.
Problemet er at forurensning fra landbruket er veldig vanskelig å regulere, sammenlignet med forurensning fra industrien og byene.
– Forurensning fra byer og industri er mer synlig. Det er et rør der næringsstoffene kommer ut. Så du kan se nøyaktig hvor du skal gripe inn, forklarer James Shortle, professor i landbruks- og miljøøkonomi ved Pennsylvania State University i USA.
Så enkelt er det ikke med utslipp fra landbruket.
– Landbruksutslippene er usynlige. Du kan ikke se nitrogenet skylle ut i vannet eller hvor det kommer fra, for det flyter gjennom bakken, sier Shortle, som har forsket på miljøpåvirkninger og innsatser i over 35 år og er en av de ledende ekspertene på området.
– Derfor er det vanskeligere å bestemme hvem som står bak.
Tilpass landbruket etter naturen
Ifølge Jens Cristian Refsgaard kan en løsning være det han kaller geografisk differensiering av landbruket.
Det vil si at man tilrettelegger produksjonen etter naturen.
Noen steder kan naturen fjerne nitrogenet selv. Det kommer an på vegetasjonen og avstanden til vannløp. Her kan man bruke nitrogenholdig gjødsel uten problemer.
Andre steder absorberer naturen mindre nitrogen, og da bør man legge om til annen produksjon, forteller Refsgaard.
Annonse
– Det vil ramme landbruket
Refsgaard innrømmer at det vil kreve betydelige inngrep.
Omleggingen vil bety mer styring av landbruket.
– Disse inngrepene er krevende. Det vil ramme landbruket, sier han.
– Nitrogenutslippene er halvert siden 1980. Men det var ved å ta i bruk de enkle tiltakene. Det blir vanskeligere å komme videre.
Han mener det er et politisk spørsmål.
Trenger en involverende prosess
Det er en vanskelig og komplisert situasjon, og derfor er det nødvendig å involvere alle parter i en åpen prosess.
Det mener Flemming Gertz, geolog og konsulent for vannmiljø i bedriften SEGES, som også deltar i BONUS-konferansen i Gdansk.
SEGES utvikler og formidler ny kunnskap til landbruket og er eid av interesseorganisasjonen Landbruk og Matvarer.
For å få bøndene mer aktivt inn i begrensningen av nitrogenutslipp, er det nødvendig å involvere dem i beslutningsprosessene.
Dermed kan de nødvendige inngrepene bli mer spiselige.
Annonse
– Den danske prosessen har ikke vært åpen nok. Det er en kultur som må endres, sier Gertz.
Bøndene mangler insentiver
Jørgen E. Olesen, seksjonsleder og professor ved Institut for Agroøkologi ved Aarhus Universitet, etterlyser både åpenhet og støtte.
– Noen insentiver kunne bidra til at bøndene kunne finne løsninger, sier Olesen, som også er en del av forskningsprosjektet SOILS2SEA.
– De fleste bønder vil jo være med på å løse problemene. Men de vil også anerkjennes for det de gjør. Og det aller beste insentivet er økonomisk.