Bruk av slepeslanger er en effektiv og miljøvennlig måte å spre gjødsel på. (Foto: Rose Bergslid)
Bønder sparer mye på å samarbeide om møkka
Ved å samarbeide med naboen når møkka skal ut, kan bøndene spare både utgifter, arbeid og klimaet.
AnitaLandkommunikasjonsrådgiver
NORSØK -Norsk senter for økologisk landbruk
Publisert
To garder på Sunnmøre inngikk et samarbeid om å kjøre ut møkk.
Bøndene driver med mjølkeproduksjon, noe som produserer mye møkk. Dette skal bøndene spre som gjødsel på graset.
Utfordringa her, som på mange andre garder, er at jorda gardbrukeren eier eller disponerer ikke alltid er den som ligger nærmest fjøset der møkka blir produsert.
Sparer 1,7 tonn CO2
I dette tilfellet gav samarbeid om utkjøring av husdyrgjødsel på 260 dekar en innsparing på 1900 kilometer og 65 timer med traktorkjøring, om lag 925 liter diesel og 1,7 tonn CO2.
– Utslipp av klimagasser er en uunngåelig konsekvens av jordbruksdrift. Utslippene kommer blant annet fra bruk av diesel og spredning av husdyrgjødsel, sier Rose Bergslid ved Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK. Hun understreker at næringa prøver å få til så lave utslipp som mulig.
Hun mener at bøndene kan spare både arbeid, klima og penger ved å samarbeide.
– Mange samarbeider, men potensialet er større, sier Bergslid. Hun håper at beregningene vil inspirere flere til gå sammen.
Rådgiver Rose Bergslid ved Norsk senter for økologisk landbruk har regna på hvor mye gardbrukerene kan spare på «møkkasamarbeid» (Foto: Anita Land)
Det er flere utfordringer knytta til spredning av gjødsla fra landbruket.
– Når gardene blir større og færre, er det viktig å håndtere store gjødselmengder på en effektiv og miljømessig god måte, sier Bergslid.
Større bruk gir ofte lange transportavstander med fôr og gjødsel, som koster mye penger for bonden og gjør at hun må bruke mer tid på kjøring. I tillegg er mye transport belastende for klima og miljø.
– Det er her vi kan forbedre situasjonen med mer samarbeid, mener Bergslid.
En annen stor utfordring i landbruket i dag er den høye andelen leiejord. I Møre og Romsdal driver bonden over 50 prosent leid jord. Ofte er det kortsiktige kontrakter som gjør at den som driver, kanskje ikke investerer det som trengs i jorda.
Annonse
– Her tenker vi på grøfting, god gjødsling og vedlikehold, sier Bergslid, og understreker at det er vel kjent at jord i god hevd er mindre belastende for klimaet og er mer produktiv.
Om jorda ligger spredt og det er lange avstander fra fjøs til jord, øker det faren for at jorda i nærheten av fjøset får altfor mye møkk og den langt borte får lite. Mange små lapper og tidsnød kan føre til spredning av husdyrgjødsel under ugunstige forhold.
– Det er uheldig for både jord, klima og økonomi, sier Bergslid.
Om man i tillegg har tungt utstyr, øker faren for jordpakking, avrenning og utslipp av lystgass, som er en drivhusgass.
Mellommenneskelige forhold er en stor utfordring for mer samarbeid rundt om i bygdene. Hvordan det kan løses, er langt utenfor mitt kompetanseområde sier rådgiver Rose Bergslid med et smil. Men tydelig kommunikasjon og klare avtaler er en god start.
Hun oppfordrer alle til å samarbeide om utstyr, bruk av jordbruksarealer, spredning av husdyrgjødsel og annet.
– Et riktig møkkasamarbeid kan helt sikkert bli både lønnsomt og trivelig, mener hun.
