Katten er et velkjent innslag i norske hus og bakgårder. Oftest ser vi den alene, slangende i en vinduskarm eller på tur gjennom busker.

For mens hunden din stort sett bare beveger seg utendørs mens du henger etter i båndet, har katten tatt seg større privilegier, og patruljerer nabolaget på egenhånd.

Men hva finner den egentlig på mens du ikke ser den?

Forskere har fulgt 42 voksne vill- og huskatter fra to byer i staten Illinois i USA, og funnet ut at katta drar langt, men er – som forventet – ganske så bedagelig anlagt.

Svære områder

De 42 kattene ble utstyrt med radiosendere, og 23 av dem hadde også en spesiell sensor som registrerte vibrasjoner og endringer i vinkel. Dermed kunne forskerne, ledet av Jeff Horn, følge kattenes minste bevegelse.

Som forventet var det de ville kattene som opprettholdt det største territoriet. En av kattene hadde et hjemmeområde – et område den besøkte jevnlig – på hele fem og en halv kvadratkilometer.

Til sammenligning var hjemmeområdet til den gjennomsnittlige huskatten på bare litt under to hektar, eller rundt 16 000 kvadratmeter.

Kattene beveget seg både i urbane strøk, forstadsområder og mer ville områder, som prærielandskapet utenfor byene Urbana og Champaign. Det er naturlig for villkatten å ha større områder, fordi den er avhengig av å skaffe sin egen mat.

– En del av katteeierne var allikevel overrasket over at kjæledeggen gikk så langt, sier Horn i en pressemelding fra universitetet.

– To hektar er mye bakgård, påpeker han.

Latskap er en kattedyd

Studien gir også et vitenskapelig innblikk i hvordan pusen tilbringer dagen sin. At huskatter er late, ble ettertrykkelig bekreftet:

En huskatt bruker 97 prosent av tiden sin på å sove eller drive med såkalt lavenergiaktivtet, som for eksempel spankulering. Bare tre små prosent var den i sving, for eksempel på jakt.

Også villkatta har et forholdsvis bedagelig liv. Den brukte 14 prosent av tiden sin på jakt og fangst, mens de resterende 86 prosentene av tiden ble brukt mer ferieaktig.

– Katten med størst territorium fant vi henslengt under en softballbane mens det pågikk en kamp, forteller Horn i pressemeldingen.

Fortsatt avhengige av oss

Villkattene klarte seg bra i løpet av tiden Horn og kollegene ved University of Illinois fulgte dem, selv om de ikke alltid oppførte seg så sympatisk.

– Vi observerte én villkatt som satt i bakgården til en huskatt hver morgen og ventet på at den skulle komme ut, slik at den kunne prøve å jage rivalen ut av sin egen hage, forteller Horn.

En tidligere studie har vist at en av de vanligste dødsårsakene for katter er andre katter – altså sår og skader de pådrar seg i faktiske katteslagsmål.

Men villkattene er kanskje ikke så uavhengige som vi skulle tro, selv uten ferske makrellfileter og nystrødd kattesand servert daglig. Horns kollega Nohra Mateus-Pinilla forteller at de aller fleste kattene i studien aldri beveget seg lenger enn 300 meter unna menneskelig bebyggelse.

– Selv villkatter var alltid innen rekkevidde av en bygning. Det viser at selv om de er ville, så er de fortsatt avhengige av oss, i hvert fall til en viss grad, sier hun.

Jeff Horn gjorde studien som en del av sin mastergrad, sammen med forskere fra Department of natural resources and environmental sciences ved University of Illinois, og Prairie Research Institute i Champaign.

Referanse:

J.A. Horn, R.E. Warner og N.E. Mateus-Pinilla. Home range, habitat use, and activity patterns of free-ranging cats. Chicago Wilderness Society, Chicago, 2008

Lenke: 

University of Illinois: Researchers track the secret lives of feral and free-roaming house cats (pressemelding)