Løven angriper ved fullmåne

Er du på kveldstur i Tanzania, burde du følge godt med på månefasene. Hvis ikke risikerer du å bli løvemat.
24.7 2011 05:00


Løvinne som brøler / gjesper (Foto: Mila Zinkova/Wikimedia Creative Commons)

Fullmåne og rovdyrfare forbindes kanskje helst med varulver, men en ny studie viser at også ekte jegere er farligere på denne tiden – dog riktignok rett etter månen har vært på sitt største.

Løver i Tanzania benytter nemlig anledningen rett etter fullmånen, når den lyse natten har gjort det vanskelig å skaffe firbeint bytte i dagesvis, til å angripe et enklere mål:

Oss.

Nesten 500 angrep kartlagt

Forskere fra University of Minnesota i USA, i samarbeid med blant annet Tanzanian Wildlife Research Institute, har kartlagt nærmere 500 løveangrep på mennesker mellom 1988 og 2009.

Av disse var mer enn to tredjedeler dødelige, der det uheldige byttet ble spist.

Forskerne brukte målinger av magestørrelsen til løver i Serengeti og Ngorongoro-krateret i Tanzania, oversikter over månefasene, og rapporter om løveangrep som de tanzanianske myndighetene har laget siden 1988, til å beregne når løvene er mest dødelige.

Enklere menneskejakt i mørk skumring

Løver har størst jaktlykke på mørke netter, når de kan snike seg opp og overraske byttet. Dermed blir jakten stadig dårligere ettersom nettene blir lysere mens månen vokser, og løven blir sultnere og sultnere - mens antiloper og zebraer kan få seg en nattlig matbit med ro i sjela.

Mennesker på landsbygda i Tanzania er derimot sjelden utenfor landsbyen om natten, og bruker heller kvelden for å samle mat i villmarken. Om kvelden, før månen rekker å stå opp, er det mørkere enn resten av natten, og dermed blir mennesket et lett bytte:

Studien viser at de fleste angrepene på mennesker skjer mellom skumring og klokken 22:00, når menneskene er mest aktive, og på netter når månen i ne gir fra seg relativt lite lys.

Faktisk er det bare en tredjedel så stor sjanse for å bli angrepet av en løve i den første halvdelen av månefasen, som i den andre halvdelen.

Topp rett etter fullmånen

Denne oversikten viser hvordan 270 angrep er fordelt på de forskjellige dagene i månefasen. Legg merke til at fullmånen kommer etter cirka to uker:


Fordelingen av løveangrep på mennesker etter månefasene

– Mennesker starter med en moderat fare for angrep de fire første dagene i månefasen, når månen er en tynn flis og blir borte kjapt etter solnedgang, forklarer Craig Packer, professor ved University of Minnesota og hovedforfatteren av studien, i en pressemelding.

– Faren blir så mindre ettersom månen blir større og sterkere for hver kveld, og det er svært få angrep de siste dagene før fullmånen. Så, BANG, topper faren seg ettersom de sultne løvene nå kan jakte i mørket gjennom resten av månesyklusen.

Opprinnelsen til månemytene?


Tegning av varulv fra 1700-tallet (Bilde: Wikimedia Commons)

Packer forklarer at den verste faretiden rett etter en fullmåne begrenser seg til de ganske få timene med fullstendig mørke den tanzanianske natten har, før månen – som fortsatt er ganske stor – står opp.

Mennesker har alltid levd i nærheten av store nattlige kjøttspisere, og forskerne bak studien spekulerer i om det kan være grunnen til at månen har blitt vevd inn i forskjellige myter og folkeeventyr.

Studien bekrefter dessuten antagelsen om at nattaktive rovdyr har spilt en rolle i menneskelig evolusjon, ved å skape frykt for mørket, et behov for ly om natten og et behov for å kunne kontrollere ilden.

Kilde:

C. Packer m.fl.: Fear of Darkness, the Full Moon and the Nocturnal Ecology of African Lions PLoS One, publisert online 20. juli 2011

University of Minnesota: The full moon indicates impending danger from lion attack, a University of Minnesota study shows (pressemelding)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse