Forskere tror de har oppdaget en ny planet rundt en av våre aller nærmeste nabo-stjerner
På denne planeten varer ett år i litt over tre dager – og den går rundt en stjerne like i nærheten av vårt eget solsystem. Kan det finnes liv der?
Publisert
Den kalles Barnards stjerne. Det spesielle med stjernen er at den ligger et galaktisk steinkast fra vår egen sol.
Og den har kanskje en planet som ligger kloss inntil, ifølge en nylig publisert studie.
Barnards stjerne er en rød dvergstjerne, som er den vanligste stjernetypen i vår galakse Melkeveien.
Forskere har tidligere trodd de har funnet planeter her, men disse funnene har ikke blitt bekreftet av andre forskergrupper.
Kan det likevel finnes en planet her?
En liten planet?
Ja, ifølge den nye studien. Den beskriver en mulig planet rundt Barnards stjerne. Forskerne har ikke sett planeten med egne øyne, men observert at den er der ved å måle små endringer i lyset fra stjernen. Disse endringene henger sammen med rotasjonen til Barnards stjerne.
Planeten får stjernen til å vingle litt når planeten går rundt og rundt. Og forskerne mener altså at de ser tydelige nok signaler, eller vingling, til å si at det er en planet her. De har gjort observasjoner med Very Large Telescope i Chile.
De vet ikke noe mer om planeten annet enn å anslå hvor massiv den er, og hva slags bane den har rundt stjernen sin.
Og planeten er sannsyligvis et sted mellom en tredjedel og halvparten av jordens masse. Forskerne kaller det en sub-earth.
Mest lest
Et tett, lite solsystem
Planeten er også ekstremt tett på sin egen sol. Året, altså tiden planeten bruker på å gå en gang rundt sin egen stjerne, varer bare i litt over tre jord-dager.
Dette betyr at planeten er mye tettere på Barnards stjerne enn noen av planetene i vårt solsystem. Det er gjerne sånn i solsystemer rundt røde dvergstjerner, siden de er mindre og mindre massive enn vår egen sol.
Da blir hele solsystemet samlet på et lite område. Det mest kjente eksempelet er Trappist-1-systemet, hvor syv planeter er samlet helt inne ved sin stjerne.
Hvis du sammenligner med solsystemet vårt, får hele dette solsystemet plass innenfor Merkurs bane, som altså er den innerste planeten i vårt solsystem. Du kan lese mer om dette solsystemet på forskning.no.
Super-jorden som forsvant
Men det er store usikkerheter her. I 2018 ble det oppdaget og målt en stor planet som gikk i bane rundt Barnards stjerne, blant annet omtalt av Space.com.
Etter flere, uavhengige undersøkelser har ikke sporet etter denne planeten dukket opp igjen, ifølge blant annet denne studien i 2021.
Forfatterene bak den nye artikkelen har også sett etter denne antatte superjorden, som er mye større enn den nyoppdagede planeten. Den skal ha hatt en bane som tok rundt 233 dager på ett år.
Det gjenstår altså å se om denne nyannonserte planeten vil holde på sin status. Forskerne nevner også tre andre planetkandidater som har dukket opp i datagrunnlaget deres, men de er for usikre enda.
Kan man leve der?
Ledige stillinger
Men hva går det an å si om denne mulige planeten? Selv om Barnards stjerne både er mye mindre og mindre lyssvak enn sola, så er planeten tett oppi stjernen.
Dette betyr at planeten får mye mer stråling enn for eksempel jorda, noe som igjen kan bety røffe forhold på overflaten. Hvis denne planeten reflekterer omtrent like mye sollys som jorda, betyr det at overflatetemperaturen er svært høy - kalkulert til rundt 166 grader i snitt.
Det er i det hele tatt usikkert hvordan forholdene er for potensielt liv på planeter som går i bane rundt røde dvergstjerner. Siden mange av planetene er så nærme stjernen sin, er de også utsatte for store utladninger eller eksplosjoner fra sola.
Du kan lese mer om farene som planeter rundt røde dvergstjerner blir utsatt for på forskning.no. Dette er spesielt interessant fordi så mange av stjernene i galaksen er nettopp røde dvergstjerner.
Referanser:
A sub-Earth-mass planet orbiting Barnard’s star. Astronomy and Astrophysics, 2024. Sammendrag
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
