Saturn er en av de mest karakteristiske planetene i solsystemet. De tydelige ringene minner oss om at dette er noe helt annet enn jorda. Det lukter sci-fi. Men hvor kommer egentlig ringene fra?
Deler av Saturns ringer kan stamme fra en måne som en gang kom for nærme planeten og ble revet fra hverandre.
Saturns tydelige og mange ringer, sett av Cassini-sonden. Solen er bak planeten. Flere andre planeter i solsystemet har ringer, men Saturns er de tydeligste.(Foto: NASA)
Kan ha hatt ring i millioner av år
Det er mulig at disse ringene vil være der i «bare» rundt 100 millioner år til. Slike ringer er nemlig ustabile, og de små partiklene og bitene som ringene består av vil etter hvert brenne opp i atmosfæren eller krasje ned i planeten.
Flere andre planeter har også ringer rundt seg, men de er mindre synlige. Jorda kan også ha hatt ringer en gang i fortiden, ifølge en ny forskningsartikkel.
Det er nemlig ikke noe spesielt ved jorda som gjør at vår planet ikke kan ha slike ringer.
I den nye studien har forskerne sett på en tidsperiode for rundt 466 millioner år siden.
Dette er veldig lenge siden. For å sette det i perspektiv, døde dinosaurene ut for rundt 66 millioner år siden etter kjempeasteroide-nedslaget i dagens Mexico.
Forskerne presenterer mulige bevis for at jorda hadde en ring i mange millioner år.
Nedslag i 40 millioner år
Hvis det var ringer rundt jorda, er de altså borte for lenge siden. Forskerne argumenterer for at det finnes spor etter dem her på jorda.
For rundt 465 millioner år siden starter en 40 millioner år lang periode med hyppige asteroidenedslag på jorda. Tidsperioden kalles mellom-Ordovicium.
Alle disse asteroiderestene på jorda spores til en type asteroide fra asteroidebeltet som ligger mellom Mars og Jupiter.
I denne Science-studien fra 2019 anslår forskere at de små asteroidene som kom til jorda, stammer fra én stor stein på mer enn 150 meter i diameter som gikk i tusen knas i asteroidebeltet. Alle disse bitene ble sendt mot planeten vår.
Men i den nye studien argumenterer forskerne for at asteroiden vandret innover i solsystemet og kom svært nærme jorda før den ble revet fra hverandre.
Revet i fillebiter
Den kom innenfor det som kalles Roche-grensa. Det som kommer innfor denne teoretiske grensa rundt for eksempel en planet, vil oppleve så kraftig tyngdekraft at den blir revet fra hverandre.
Annonse
Her på jorda ligger denne grensen på 20.000 kilometer over overflaten. I gjennomsnitt er månen nesten 400.000 kilometer unna oss, men hvis den kom så nær jorda mens den gikk i bane, ville ikke månen klart å holde seg samlet lengre. Den ville gått i tusen knas, ifølge BBC.
Forskerne bak den nye studien argumenterer altså for at den store asteroiden kom innenfor jordas Roche-grense. Da ville den ha gått i oppløsning. Grus og store og små steiner fra asteroiden ville ha fortsatt å gå i bane rundt jorda.
Steinen har altså ikke truffet jorda direkte, men mange biter fra steinen kan gjort det over lang tid.
Under kan du se et forsøk på en simulering av månen som kommer innenfor Roche-grensen.
Nedslag rundt ekvator
I studien viser forskerne hvordan mange kjente asteroide-nedslag fra denne perioden skjedde innenfor et relativt smalt bånd rundt ekvator.
Forskerne mener at dette mønsteret passer med en ring av stein rundt jorda. Over tid faller steiner ned fra denne ringen og skaper meteornedslag her på jorda. Etter mange millioner år forsvinner ringen igjen.
Det er en del usikkerheter her. Forskerne vet ikke hvor godt nedslagskratre og rester fra asteroidene fra denne tidsperioden blir bevart, så det er ikke sikkert forskerne har et godt nok bilde av antall nedslag og hvordan de er spredt på jordoverflaten gjennom denne perioden.
Selv om det er en mulighet, er det altså fortsatt usikkert om jorden kan ha hatt en ring en gang i fortida.
