Etter at de første astronautene på månen tok med seg prøver fra månen tilbake til jorda, har forskerne trodd at himmellegemet er knusktørt.

Nye observasjoner fra tre forskjellige romfartøyer gir derimot bevis på at det finnes fuktighet på månen, ifølge en artikkel som publiseres i Science i morgen.

- Det er tre sonder som på helt forskjellige tidspunkter har målt hydrogen- og oksygenbindinger. Dette gir muligheter for at det finnes OH (hydroksyl) og H2O (vann), men det er ingen grunn til at bare den ene skal oppstå, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Det er fremdeles ingen tvil om at månen er et tørt sted, tørrere enn noen ørken på jorda. Men det finnes vann der, nok vann til at det kanskje kan utnyttes av mennesker på fremtidige månebaser.

- Vann er noe av det astronauter vil behøve mest av dersom man etablerer en stasjon på månen, forteller Wahl.

Har du en kubikkmeter månejord, tror forskerne nå at det kan utvinnes en liter vann fra den.

Overflatemålinger

Romsondene har bare målt de øverste lagene av måneoverflaten.

- Det betyr at det er fukt i overflaten, men det surkler ikke, sier Wahl.

Samtidig styrker det teorien om at det kan finnes is i kraterne som ligger i evig mørke.

Da stein- og jordprøver ble fraktet tilbake til jorda av Apollo-astronautene, ble det funnet fukt i dem, men forskerne kunne ikke se bort fra at denne fukten ble tilført fra luft på jorda.

Like funn av tre forskjellige romfartøyer bekrefter nå at fukten kom fra månen.

ESA/NASA-sonden Cassini gjorde sine målinger for ti år siden, og fant fuktighet. Både NASAs Deep Impact og Indias månesonde Chandrayaan-1 har den siste tiden gjort lignende målinger og bekrefter hverandres funn.

Norske forskere har for øvrig vært involvert i både Cassini og Chandrayaan-1.

Månens mørke sider

Nå er det også godt håp om at NASAs LCROSS-satellitt skal få gode resultater etter at den krasjer i et av de permanent mørklagte kraterne ved månens sørpol 9. oktober. Meningen er at nedslaget skal virvle opp støv og is slik at dette kan måles.

Det spekuleres nå i at vann som er oppdaget på overflaten kan migrere til de litt kaldere polene, på samme måte som vanndamp på jorda blir dratt mot kalde overflater, skriver BBC News.

Noen forskere tror det kan være opp til 300 millioner tonn med vannis begravet i jorda i de mørklagte kraterne.

Noe av vannet på månen kan ha kommet med kometer, men forskerne tror at mesteparten er skapt i jordsmonnet etter et samspill med solvinden.

Strålingen fra solen setter i gang en kjemisk reaksjon der oksygenatomer i bakken tiltrekker seg hydrogenkjerner (protoner) slik at vannmolekyler oppstår. Protonene kommer i stor fart med solvinden.