Etter 17 år i bane rundt solen ebber livet ut for den suksessrike romsonden Ulysses. Den gode arbeidshesten har tilbakelagt rundt 10 milliarder kilometer.
"Romsonden Ulysses har undersøkt solens polområder, solvinden og solens magnetfelt siden 1990. Men i februar 2008 er romodysséen nesten over. Bildet er en illustrasjon."
Ulysses ble skutt opp i oktober 1990. Oppgaven var å studere solens polområder, solens magnetfelt og solvinden - strømmen av ladete partikler fra solen.
Romsonden har holdt det gående fire ganger lenger enn forventet. Men nå er Ulysses’ radioaktive varmekilde i ferd med bli så svak at drivstoffet ombord fryser til is.
Mister kontakten
En radioaktiv varmekilde er helt nødvendig for sonder som Ulysses. Den beveger seg nemlig så langt borte fra solen at mengden sollys som finnes til å lage strøm er minimal.
Ingeniørene prøvde først å skru av hovedradiosenderen til Ulysses. Det ville gi 60 watt ekstra til oppvarming av drivstoffet.
Planen var å sette radiosenderen på kun når data skulle overføres. Men forsøket mislyktes. Teknikerne klarte ikke å skru på radiosenderen igjen.
Nå vil den siste radiosenderen ombord på Ulysses slutte å virke om bare noen få uker. Dermed mister forskerne kontakten med romsonden. Alt håp er ute for den gode arbeidshesten.
"Skjematisk fremstilling av Ulysses' lange bane over solens polområder."
En romodyssé
Romsonden kostet 250 millioner dollar (rundt 1,4 milliarder norske kroner). Prosjektet var et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA.
Ulysses ble sluppet fra romfergen Discoverys lasterom i oktober 1990. Herfra ble romsonden styrt i bane mot Jupiter.
Ved hjelp av gravitasjonskreftene fra kjempeplaneten ble Ulysses slynget ut i en stor elliptisk bane. Den førte romsonden over begge polområdene til solen og deretter tilbake til Jupiter.
Dette omløpet tar hele seks år. Ulysses er den første sonden som går i en slik bane. Romsonden har nå utført tre slike omløp og tilbakelagt rundt 10 milliarder kilometer.
"Ulysses har gitt mye ny kunnskap om både solens polområder, solvinden og solens magnetfelt. Et roterende objekt som solen har et magnetfelt som bøyer seg i spiral, på samme måte som vannet fra en spinnende plenvanner. Bildet er en illustrasjon."
Solen og solvinden
Ulysses har gitt forskerne fritt innsyn mot solens polområder. Disse kan ikke observeres fra jorden eller ved hjelp av sonder i bane rundt jorden.
Dermed har romsondens målinger av partiklene som strømmer ut fra solens polområder vært avgjørende for vår forståelse av solvinden.
Annonse
Solvinden har stor betydning for oss på jorden. Den “blåser” ut fra solen i alle retninger med en typisk hastighet på rundt 1,5 millioner kilometer i timen. Fra polområdene kan hastigheten komme opp i hele 3 millioner kilometer i timen.
Solvinden er med på å beskytte oss mot farlige kosmiske partikler. Men den danner også geomagnetiske stormer - inkludert det vakre nordlyset. Disse stormene kan påvirke både satellitter, elektronisk utstyr og helsen til mennesker i bane rundt jorden.
