Annonse
Apollo-oppdragene tok ikke bare med seg måneprøver hjem, de etterlot også poser med liv.

Mysteriet om månebæsjen: Er det fortsatt liv der oppe?

Apollo-oppdragene etterlot mye søppel på Månen for rundt 50 år siden, deriblant forseglede poser med avføring. Det er håp om at det fortsatt skal være overlevende bakterier der oppe.

Publisert

– Gi meg en serviett, raskt! Det flyr en bæsj gjennom lufta! 

Det utbrøt kaptein Thomas P. Stafford på Apollo 10-oppdraget i 1969, ifølge en utskrift av samtalene på romfartøyet (side 414). 

Brukte spesiallaget plastpose

Apollo-astronautene på 1960- og 70-tallet hadde ikke toaletter i de små, tettpakkede romfartøyene, i motsetning til dagens beboere på Den internasjonale romstasjonen.

I stedet måtte de bruke en spesiallaget plastpose når de gjorde nummer én eller to i vektløs tilstand. 

Seks av de 17 Apollo-oppdragene klarte å lande på Månen – og det ser ikke ut til at astronautene ønsket å ta med seg flere fylte ekskrementposer hjem enn høyst nødvendig. 

Totalt ble 96 tett forseglede poser med avføring og urin kastet på Månen i løpet av den relativt korte perioden mennesker jevnlig var der oppe. 

I flere år har det vært interesse for de gamle posene. For kan noen av de mange bakteriene som finnes i avføring, ha overlevd på Månen helt til i dag?

Når Apollo-astronautene som skulle gjøre nummer to i rommet, var det i en pose som dette.
Når Apollo-astronautene som skulle gjøre nummer to i rommet, var det i en pose som dette.
Skulle astronautene tisse, var det i det såkalte UTS (Urine Transfer System) det måtte skje.
Når astronautene hadde drakten på, brukte de dette, kalt FCS (Fecal Containment System).
Når astronautene hadde drakten på, brukte de dette, kalt FCS (Fecal Containment System).
Bæsjeposene ble samlet i sekker som denne og satt igjen på Månens overflate.

Ikke helt umulig

– Jeg synes virkelig synd på dem som finner posen min, skrev Apollo 11-astronaut Buzz Aldrin på Twitter i 2019.

Han lenket til en artikkel i Vox, der vitenskapsredaktøren argumenterte for at posene med avføring burde tas med ned til Jorden.

Bakterier er fantastiske overlevere

Mikroorganismer som de såkalte ekstremofile bakteriene kan overleve utrolig lenge under ekstreme forhold. I 2020 ble det publisert en studie om en bakterie som hadde overlevd et helt år utenfor Den internasjonale romstasjonen, ISS. 

Og selv om 50 år i en pose høres uutholdelig lenge ut, er det bare et øyeblikk for mikrober under de rette forholdene. I 2014, for eksempel, vekket forskere virus fra 30.000 års dvale i den sibirske permafrosten

I 2009 publiserte Aarhus Universitet en studie som viser at bakterier til og med vil kunne overleve under noen få centimeter med støv på Mars, hvor de vil være relativt sikre mot stråling.

Men professor i astrobiologi Kai Finster ved Aarhus Universitet er ikke overbevist om at det er noe liv igjen i de gamle posene. Selv om bakterier har en utrolig evne til å overleve, er det ugjestmildt på Månens overflate. 

– Et av problemene på Månen er at den ikke er beskyttet mot kosmisk stråling, og det kan absolutt påvirke bakterienes sjanse til å overleve, forklarer han til Videnskab.dk. 

Men hvis posene med bakterier ligger skjermet bak en stein, eller støv har blitt virvlet over dem fra astronautene eller fartøyet deres, øker det sjansen deres for å overleve, sier han.

Den største utfordringen er Månens ekstreme temperatursvingninger. Overflaten kan variere fra 130 til -160 grader. 

– Noe av det som kan være mest problematisk for bakteriene, er å bli tint og frosset ned igjen og igjen. Hvis de bare lå i minusgrader hele tiden, kunne de ha overlevd i tusenvis av år.

En teoretisk studie av månebæsj

Spørsmålet om liv i månebæsjen er ikke noe Kai Finster har beskjeftiget seg med som forsker. Bortsett fra når nysgjerrige journalister ringer og spør ham. Men det finnes forskere som har sett på det.

En av dem er Andrew Schuerger, førsteamanuensis i mikrobiologi ved University of Florida. I 2019 var han førsteforfatter på en forskningsartikkel som la fram en beregningsmodell for bakteriers sjanser for å overleve på Månen, basert på blant annet temperatur og stråling.

Han er helt enig i Kai Finsters skepsis. 

– Overflatemiljøet på månen er veldig tøft. Det er ekstremt usannsynlig at mikrober vil overleve lenge på ytre overflater, skriver han til Videnskab.dk. 

Han avviser ikke at det kan ha vært overlevende bakterier lenge etter at Buzz Aldrin, Neil Armstrong og de andre Apollo-astronautene tøffet tilbake til jorden. 

– Hvis mikroorganismene er svært godt beskyttet, kan mikrobene overleve i flere måneder eller år. Men ikke i flere tiår, konkluderer han, basert på beregningsmodellen sin, LMS (Lunar Microbial Survival) .

Hva kan vi bruke bæsjen til?

Kai Finster ser ikke helt hva forskere skal få ut av å åpne en av de 96 posene. 

– Det ville vært morsomt å se om bakteriene har overlevd i dette miljøet. Men vitenskapelig sett kan vi ikke bruke det til så mye, sier han. 

– Da burde vi ha gjort det som et eksperiment. Vi burde ha puttet målere i posene som for eksempel kunne måle stråling eller radioaktivitet. Vi måtte også ha gjenskapt eksperimentet med flere poser, så vi sikret at resultatet ikke ble tilfeldig.

Hos NASA mener evolusjonsbiolog Mark Lupisella likevel at det kan være et poeng i å lære om bakterienes skjebne på Månen. 

Han har sagt til MEL Magazine at slike prøver vil kunne fortelle oss mer om hvilket biologisk avtrykk vi mennesker setter når vi reiser ut i verdensrommet. Forurenser vi fremmede planeter med liv når vi besøker dem - og forverrer det våre sjanser for å finne spor etter gammelt liv? 

Romreisen 2023

I 2023 er den danske astronauten Andreas Mogensen på sitt andre romoppdrag, Huginn, hvor han tilbringer et halvt år på den internasjonale romstasjonen. I den forbindelse dekker Videnskab.dk Andreas sitt oppdrag, romforskning og industrien med temaserien «Space Travel 2023» bestående av flere artikler og videoer. Temaet er gjort mulig takket være støtte fra Novo Nordisk Foundation. Videnskab.dk har redaksjonell frihet når det gjelder innholdet.

Han forklarer til magasinet at prøvene vil kunne «gi oss informasjon til fremtidige reiser til Månen, og enda viktigere når vi drar til Mars. Det ville være veldig nyttig å vite noe om i hvor stor grad vår forurensning kan vanskeliggjøre vår leting etter opprinnelig liv på Mars» .

Men til tross for NASAs interesse for posenes innhold, er det i dag ingen planer om å få dem tilbake til jorden.

Kilder:

Kai Finsters profil (AU)

Andrew Schuergers profil (University of California)

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS