Betelgeuse er en rød superkjempe-stjerne. Den er en av de aller største stjernene du kan sees uten teleskop på nattehimmelen.
Den er relativt enkel å finne. Hvis du ser de tre stjernene på rekke som kalles Orions belte, ligger Betelgeuse oppe til venstre i stjernebildet Orion.
Orion med streker mellom stjernene, med rød ring rundt Betelgeuse.Till Credner, AlltheSky.com
Selve stjernen er på et helt annet nivå enn vår egen sol. Betelgeuse er mye større enn jordens bane rundt solen hvis solen ble erstattet med kjempen.
Alt tomrommet innenfor Jupiters bane hadde vært fylt med giganten.
I 2019 begynte plutselig stjernen å bli mørkere. I løpet av noen få måneder ble stjernen først mørkere, og i begynnelsen av 2020 ble den lysere.
I løpet av de siste tre årene har stjernen blitt lysere og lysere igjen, og den har nærmet seg sin tidligere lysstyrke, ifølge denne studien fra 2023, publisert i Astrophysical Journal.
Den raske og uventede mørketiden har fått sitt eget dramatiske, navn: The Great Dimming Event.
Det er fortsatt svært mye forskere ikke vet om hvordan en sånn kjempestjerne som Betelgeuse fungerer, ifølge The Guardian.
Den beskriver nye målinger av dimme-hendelsen, og forskerne mener målingene bekrefter en hypotese som ble lansert for noen år siden: At stjernen spydde ut en kjempesky med støv og gass som gjorde stjernen mørkere for oss.
Betelgeuse er en gammel stjerne i den siste delen av sitt stjerneliv. Da det skjedde raske endringer på denne stjernen, var det noen som spekulerte i om stjernen svært snart ville eksplodere. Space.com har gått inn på noe av bakgrunnen for dette her.
Men nå er flere forskere samstemte: Det er ingenting som tyder på at stjernen kommer til å eksplodere snart, ifølge European Southern Observatory.
Slik har forskerne målt Betelgeuse gjennom VLTI-telekskopet gjennom hendelsen i infrarødt lys. Den øverste rekken viser Betelgesues overfalte i infrarødt lys. Legg merke til at den ser lysere ut i februar 2020, altså midt under dimme-hendelsen. Den nederste rekken viser målinger av silisiumoksid - et stoff som forskerne setter i sammenheng med støvdannelse.(Bilde: ESO/J. Drevon et al./CC BY 4.0)
Lysere under mørketiden
Forskerne har brukt målinger fra det digre VLTI-teleskopet hos European Southern Observatory i Chile.
Her har de kunne sett hvordan strålingen fra Betelgeuse endret seg gjennom selveste dimme-hendelsen. Og da spesielt i det infrarøde spekteret.
Infrarødt lys har egenskapen at det går mye lettere gjennom støv og gass. Dette er et av argumentene for å bygge spesialiserte teleskop som ser i infrarødt - som James Webb-romteleskopet. Du kan lese mer om hvorfor slike teleskop er interessante instrumenter på forskning.no
Forskerne ser noe ganske oppsiktsvekkende: Betelgeuse sendte ut mer infrarødt lys enn vanlig under den dramatiske mørketiden, mellom november 2019 og mai 2020.
Forskerne mener dette forklares best med at massevis av støv utenfor stjernen ble varmet opp og begynte å gløde i infrarødt. Det var altså ikke en dimmende effekt i infrarødt lys - men i synlig lys.
Annonse
Slik har NASA illustrert hva som kanskje har skjedd. Støvskyen la seg mellom stjernen og oss, slik at lyset ble svakere.(Bilde: NASA)
Dette passer veldig bra med hypotesen om at stjernen sendte fra seg massevis av støv, mener forskerne. Du kan lese mer om ideen da forskerne lanserte den i 2020 på forskning.no.
Ideen er at svært mye varm plasma ble sendt opp fra Betelgeuse. Denne plasmaen kjølnet ned til støv som la seg som en sky foran stjernen, og dermed blokkerte lys som kom mot oss.
Det er vanskelig å anslå avstand i rommet, og astronomene vet ikke akkurat hvor langt unna Betelgeuse er. Anslagene ligger på 600-700 lysår.
Det betyr altså at lyset har reist i 600-700 år før det når oss, og denne store dimme-hendelsen skjedde kanskje en gang på 1300-tallet.
En variabel stjerne (som kanskje har eksplodert?)
Det har skjedd andre endringer Betelgeuse etter den store dimme-hendelsen. Stjernen er variabel. Det vil si at lysstyrken varierer mellom sterkere og svakere i perioder på 400 dager.
Men ikke nå. Syklusen er forstyrret etter 2019-hendelsen, ifølge denne studien. Nå går den på 200-dager og har ført til kraftigere lysstyrker enn før.
Forskerne forklarer det med at stjernen er fortsatt ustabil etter den store forstyrrelsen i 2019. Men det er altså ingenting som tyder på at den kommer til å eksplodere umiddelbart.
The Guardian snakket med astronomen Sara Webb ved Swinburne-universitetet i Australia. Hun påpeker at stjernen faktisk allerede kan ha eksplodert, siden lyset bruker så lang tid på å nå oss.
Webb krysser fingrene for at hun kommer til å se en slik eksplosjon, men det er sannsynlig at stjernen har et sted rundt 100.000 år igjen av livet før den eksploderer i en supernova.
Og hvis det skulle skje, ligger stjernen så langt unna jorden at det ikke vil komme noe farlig stråling eller andre effekter hit, ifølge magasinet Astronomy.
