Annonse
Du ser det digre «hullet» nederst til høyre på bildet. Bildet er fra ettermiddagen 7.11. Dette er sole sett av GOES-sonden, som undersøker solen i ultraviolett lys.

Gigantisk «hull» på sola kan gi mer nordlys i dagene som kommer

Kraftig solaktivitet kan gi oss et forrykende lysshow.

Publisert

Det er ikke rolig på sola nå. Vi nærmer oss perioden hvor det er klart mest aktivitet på sola - det såkalte solmaksimumet. Du kan lese mer om hva dette er for noe på forskning.no. 

At det er mye aktivitet på sola betyr mange solflekker og intense magnetiske felt som snor og vender på seg. De magnetiske feltene kan være ustabile, kollapse og sende massevis av ladede partikler i retning jorda. 

I ekstreme tilfeller kan det føre til skader på for eksempel strømnett og satellitter i bane rundt jorda, men som oftest betyr det kraftig nordlys.

Og det har det vært de siste døgnene, forteller Luc Rouppe van der Voort til forskning.no. Han er professor i solfysikk ved Rosseland-senteret ved Universitetet i Oslo. 

– Fantastisk nordlys på Vestlandet

– De har sett fantastisk nordlys på Vestlandet. Dessverre er det ikke synlig i Oslo og på Østlandet på grunn av været.

Men nordlyset har strukket seg svært langt sør også. Folk i Nederland, Polen og Hellas har fått et sjeldent glimt av fenomenet. Dette skjer altså når partikler fra sola – protoner og elektroner – treffer og blir fortyrret av jordas magnetfelt. Disse partiklene får molekyler oppe i atmosfæren til å gløde. 

Og det kommer sannsynligvis til å bli mer, varsler blant annet romvær-senteret til NOAA i USA. Og det er flere ting som skjer på sola som kan danne nordlys her gjennom denne uka. 

Et eksempel på et koronamasseutbrudd på sola. Dette skjedde i 2012, og var et svært stort utbrudd. Bildet er tatt av romsonden Solar Dynamics Observatory.

Digert utbrudd

Jorda ble truffet av en diger utladning fra sola i løpet av 5. og 6. november, ifølge NOAA. 

Dette skyldtes et såkalt koronamasseutbrudd hvor massevis av materie blir slynget ut fra sola. Hvis jorden tilfeldigvis er i veien for denne strømmen av partikler, blir det nordlys her. 

Denne typen utbrudd henger sammen med områder med solflekker – steder hvor solens kraftige magnetfelt strekker seg ut av overflaten. De opptrer i par med forskjellig magnetisk polaritet – en flekk er «sør» og en flekk er «nord». 

Mellom disse flekkene dannes det magnetløkker.

– De store magnetfeltene blir ustabile, og du får et stort utbrudd. Da kastes det ut masse materiale, sier van der Voort til forskning.no. 

Dette utbruddet produserte partikler med svært høy energi. Dette er grunnen til at nordlyset har andre og kraftige farger, forteller van der Voort.

På bilder av nordlyset ser det både rødlig og rosa ut i tillegg til den vanligere grønnfargen. Du kan se eksempler på dette nordlyset i Norge på NRK. 

Partiklene trenger lenger ned i atmosfæren enn vanlig og forstyrrer andre grunnstoffer enn normalt. 

– I en slik sterk geomagnetisk storm er det mange partikler med høy energi som forstyrrer forskjellige molekyler.

Dette gjør at lyset vi ser, får flere forskjellige farger.

Et eksempel på nordlys i forskjellige farger. Dette lilla nordlyset ble fotografert i august i Canada i 2023.

Et kjempehull

Ifølge romværvarselet kan det komme mer nordlys i løpet av de neste dagene. Men det skyldes ikke et utbrudd. Det er nemlig på grunn av det som ser ut som et gigantisk hull i solkoronaen som du kan se på bildet i toppen av artikkelen. 

«Hullet» er så stort at mange jordkloder vil kunne få plass inne i det.

Dette er ikke egentlig et hull, men et område med intens magnetisk aktivitet. Men i motsetning til de mindre solflekkene som kommer i par på solen, er det bare én flekk der nå. 

Den amerikanske romværvarslingen sin plakat om den mulige kommende partikkelstrømmen fra sola.

Men et magnetfelt har alltid to poler.

Den andre enden av magnetfeltet strekker seg ut i solsystemet – i det såkalte interplanetariske magnetfeltet, forklarer van der Voort.

Dette er et tegn på at solas magnetfelt – det suverent kraftigste i solsystemet – midlertidig kobles rett til magnetfeltene til andre planeter. 

Dette gjelder planeter med kraftige magnetiske felt, som Jupiter og jorden. Solen og planeten forbindes av en usynlig, magnetisk motorvei. 

Da kan partikler strømme lettere fra solen og inn i atmosfæren her. Disse partiklene danner nordlys eller sørlys her på jorden.

Ifølge romværvarselet til NOAA vil det være økt sjanse for nordlys fram til 10. november.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS