Dette er den samme biten av himmelen, sett av både James Webb og Hubble-teleskopet smeltet sammen.(Bilde: NASA, ESA, CSA, STScI, J. Diego (Instituto de Física de Cantabria, Spain), J. D’Silva (U. Western Australia), A. Koekemoer (STScI), J. Summers & R. Windhorst (ASU), and H. Yan (U. Missouri).
På dette unike bildet skjuler det seg hundrevis av galakser med flere hundre milliarder stjerner
Dette bildet viser et stort spenn av galakser. Det er det samme utsnittet av en del av himmelen, men sett med to svært følsomme og sentrale vitenskapelige instrumenter.
Da snakker vi om Hubble- og James Webb-teleskopet. Dette er et såkalt deep-field-bilde, hvor svært mange galakser blir avbildet.
Her ser vi altså hundrevis av galakser. Hver av disse galaksene kan inneholde flere hundre milliarder stjerner, og mange av stjernene kan ha sine egne solsystemer.
Forskjellene er at Hubble og James Webb ser i forskjellige deler av lysspekteret. Hubble ser mye lys som vi også kan se, i tillegg til litt ultrafiolett og infrarødt.
Du ser forskjellene på grafikken under.
Her ser du bildene fra Hubble (venstre) og Webb (høyre) separert fra hverandre. Webb brukte en lukkertid på 22 timer, mens Hubble brukte lukkertid på 122 timer, ifølge NASA.(Bilde: NASA, ESA, CSA, STScI)
Men det handler først og fremst om å se så gamle galakser og stjerner som mulig. Lyset fra disse stjernene har reist så langt gjennom rommet at det er strukket ut av universets ekspansjon. Da blir lyset rødere og rødere langt inn i det infrarøde.
Dette lyset er også bedre på å trenge gjennom støv ute i rommet mellom stjernene, som kan avsløre flere detaljer.
Her er altså både galakser sett av Hubble og James Webb satt sammen i ett og samme bilde fra det samme utsnittet på nattehimmelen.
På bildet under ser du bildene fra de to teleskopene side ved side. James Webb ser flere galakser enn Hubble fordi teleskopet er laget for å se infrarødt lys.
De aller fleste av galaksene som du ser på dette bildet, tilhører galaksehopen MACS0416. Dette er to galaksehoper som går inn i hverandre og smelter sammen til en kjempestor ansamling med galakser. Den er rundt fire milliarder lysår unna oss.
Det er også et kjempespenn i alder på disse galaksene. Noen av de blåeste er de yngste, mens de røde kan være svært gamle. Noen av dem sees i rødt lys fordi det er lyset som har trengt gjennom støvet mellom stjernene, ifølge NASA.
De har også fanget lyset fra et virkelig monster, som er med på dette bildet. De kaller det en Kaiju-stjerne - som altså er et begrep som betyr monster på japansk.
Det som er ser ut som en rød strek med prikker i midten av bilde er faktisk kjempestjernen Mothra. Samme bilde som i toppen, bare zoomet inn.(Bilde: NASA, ESA, CSA, STScI, J. Diego (Instituto de Física de Cantabria, Spain), J. D’Silva (U. Western Australia), A. Koekemoer (STScI), J. Summers & R. Windhorst (ASU), and H. Yan (U. Missouri).
Denne stjernen er egentlig en binærstjerne - altså to stjerner som går i bane rundt hverandre. Den ene er like lyssterk som 50.000 ganger vår egen sol. Den andre er 125.000 ganger vår egen sol.
