Planen er som følger: En liten, rund kule skal slippes når den er i riktig posisjon over Venus. 

Denne kula er bare én meter i diameter, og den er laget av titan - et av de sterkeste materialene vi kjenner til.

Kula skal reise gjennom atmosfæren til Venus, som er så fremmed og voldsom at ikke noe romoppdrag har tatt et bilde på overflaten siden 1982.

Hva leter de etter?

Dette oppdraget, kalt DAVINCI og drevet av NASA, er et av flere planlagte oppdrag fra blant andre NASA og ESA som etter planen skal opp til Venus i løpet av en tiårsperiode. 

Noen forskere har til og med kalt det Venus-tiåret, ifølge Space.com. 

Men hva er bakgrunnen for denne voksende interessen for Venus, en planet som framstår som et rent helvete for oss?

Noen har hintet om at det kan finnes liv i skyene der. 

Helt annerledes 

Venus har lenge framstått som et mysterium. Det er en planet som ofte kalles jordens tvilling - noen ganger jordens onde tvilling. 

Et sentral spørsmål rundt Venus trekkes fram av Terje Wahl, og det er altså hvorfor planetene endte så fullstendig annerledes fra hverandre.

– De omtales gjerne som tvillingplaneter, men de er veldig forskjellige, sier han til forskning.no. 

Terje Wahl er mangeårig romforsker ved FFI og ledet jordobservasjon ved Norsk romsenter, nå pensjonert. Han har også en blogg på forskning.no

Planetene er omtrent like store, de ligger i sammenlignbar avstand fra solen, og begge planetene ligger innenfor den såkalte beboelige sonen - området rundt solen hvor flytende vann kan eksistere, ifølge NASA.

Tørrere enn noen ørken

Men i løpet av geologisk tid har de to planetære tvillingene gått i to forskjellige retninger. Den ene kjenner vi som en frodig og våt klode som renner over av liv. 

Den andre er bokstavelig talt en trykkoker - spesielt på overflaten. Venus har en ekstremt tykk og lite innbydende atmosfære, sammenlignet med jorden. 

Den er ekstremt tørr - tørrere enn noen ørken er på jorden, ifølge denne Nature-studien fra 2024.  Den består nesten bare av CO₂, og den er svært tung og tykk. 

Å være på Venus-overflaten er omtrent det samme som å dykke 900 meter ned i havet på jorden. Dette atmosfære-lokket har også en vanvittig drivhuseffekt, og snitt-temperaturen på overflaten er 465 grader, ifølge NASA. Den er så varm at bly smelter der.

Og noen tror altså at man kan finne liv i denne atmosfæren. 

Privat romoppdrag

Et av oppdragene som skal til Venus i løpet av de neste årene, er ikke driftet av noen av de store romfartsorganisasjonene. 

Det er et privat initiativ og ledes av blant andre forskeren Sara Seager ved MIT Department of Physics. Hun har i flere år jobbet med om det finnes liv høyt oppe i skyene på Venus. 

Motivasjonen for dette er den mulige oppdagelsen av gassen fosfin i Venus-atmosfæren i 2020, som du kan lese mer om på forskning.no. Dette er en omstridt oppdagelse, som foreløpig er usikker. 

Ideen deres er at det kan finnes langt bedre forhold for liv slik vi kjenner det i skyene, høyt oppe i atmosfæren. De har til og med sett for seg hvordan hypotetisk mikrobeliv kan se ut der, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Går raskere med private oppdrag

Seager og flere andre forskere jobber sammen med det private rakettfirmaet Rocket labs om å sette sammen et veldig enkelt og relativt sett billig oppdrag til Venus. 

Forskning.no møtte Sara Seager i forbindelse med Kavli-prisutdelingen i 2024.

Hun er klar på at dette enkle oppdraget først og fremst vil være en slags demonstrasjon av at de faktisk klarer å komme seg til Venus og gjøre visse begrensede målinger av atmosfæren. De håper på flere framtidige oppdrag. 

Oppdraget skal opp allerede i begynnelsen av 2025. 

– Det er veldig interessant at privat sektor klarer å svinge seg rundt så fort, sier Terje Wahl. 

Han peker på at de store romfartsorganisasjonene bruker mange år, noen ganger flere tiår på å bestemme, designe og utføre oppdrag. Men nå kan små aktører få på plass enkle oppdrag på en brøkdel av tiden. 

NASA og ESA har store, kompliserte og kostbare oppdrag på trappene. Blant annet en sonde som må takle de fryktelige forholdene nedover i atmosfæren på Venus. 

Hvis de skal få et glimt av overflaten, er det altså disse forholdene en sonde må gjennom. Og den nye sonden skal ta massevis av bilder på vei ned gjennom atmosfæren.

Kort og intenst liv

Den nye NASA-sonden er en kule av titan som er bygget nesten som en dykkerklokke, som om den skal dykke ned i virkelig dypt hav. 

– De tidlige sondene varte i noen minutter, sier Terje Wahl. 

Den nye sonden skal sveve gjennom atmosfæren i en fallskjerm i rundt en time. Her skal den måle hva slags stoffer og gasser den finner på vei ned, som kanskje vil avdekke mer om spekulasjonene rundt fosfin. 

Det siste bildet vi har fra Venus, er fra den sovjetiske sonden Venera 14, som fikk et sendt et relativt dårlig bilde av overflaten rett under landeren. 

Den nye sonden skal lande i et fjellområde som vi ikke har sett før og ta bilder hele veien ned. 

Så skal den dø. Den kommer til å treffe bakken relativt hardt.

Men hvis den tåler sammenstøtet, vil den ha nok strøm til å fungere i rundt 18 minutter  til, ifølge denne vitenskapelige gjennomgangen av DAVINCI-oppdraget. 

Da er reisen over for denne delen av oppdraget, som altså har vært på tegnebrettet siden før 2015.

Rundt og rundt

Men dette er bare en del av oppdragene til Venus. DAVINCI-oppdraget består også av en sonde som skal gå i bane rundt planeten og ta bilder av blant annet skylaget. 

Oppdraget er planlagt for oppskytning en gang på begynnelsen av 2030-tallet. 

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs oppdrag, kalt Envision, har med seg flere forskjellige instrumenter om bord på en sonde som skal gå i bane rundt planeten. 

Den er spesielt innrettet for å undersøke hvordan Venus ser ut på innsiden ved hjelp av radar, kartlegge overflaten med radar og måle atmosfæren opp i skyene, ifølge ESA. Ideen er å studere hele systemet på Venus, for å få en idé om hvordan ting henger sammen der. 

Dette oppdraget skal også skytes opp på begynnelsen av 2030-tallet. 

NASA har et annet, tilsvarende oppdrag under planlegging, kalt VERITAS. Dette oppdraget vil også kartlegge overflaten med radar, men med visse instrumentforskjeller fra ESA-sonden. VERITAS har også med seg et instrument for undersøke sammensetningen av Venus-overflaten gjennom det tykke skylaget. 

Hovedoppdraget til VERITAS handler om å finne ut om det fortsatt er aktive vulkaner og kanskje platetektonikk på Venus. 

Denne skulle egentlig skytes opp i 2027, men etter budsjettproblemer ble oppdraget utsatt. Mange forskere fryktet at det var avlyst, men i 2024 ble det klart at det fortsatt skal bli noe av, med oppskytning på starten av 2030-tallet, ifølge Gizmodo. 

Så nå er spørsmålet hva oppdragene kommer til å finne der i løpet av det neste tiåret. 

LES OGSÅ

Slik vil Sara Seager finne ut

om det er liv på Venus

Jorda kan ha hatt svært lik atmosfære som Venus i starten

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på