Venus kalles jordens søsterplanet, men planetene er vidt forskjellige på mange måter. Sett med våre øyne er Venus fullstendig ugjestmild og livsfiendtlig.

Atmosfæren er full av svovelsyre. Den steinete overflaten er tørrere enn noen ørken på jorden. Det er mer enn 400 grader der, og atmosfæren er så tykk at trykket er omtrent det samme som du finner dypt nede i verdenshavene.

Denne atmosfæren består stort sett av karbondioksid med ørlite nitrogen, og planeten er nesten helt uten vann. Jordas atmosfære består stort sett av nitrogen og oksygen, med små mengder av mange andre gasser.

I 2020 annonserte forskere at de har funnet en helt uventet gass på Venus - en gass som forbindes med liv på jorda. Les mer om dette i denne saken fra forskning.no.

Grunnen til at Venus kalles jordens søsterplanet handler om plassering i solsystemet, og at planetene er ganske like i størrelse. Venus er en steinplanet som jorda, litt mindre massiv enn vår planet og ligger nærmere sola. Flere forskere har spekulert i om Venus kan ha vært mye mer jordlignende for flere milliarder år siden, ifølge Space.com.

Men hva er grunnen til at disse planetene har utviklet seg så forskjellig? I solsystemets begynnelse kan atmosfærene ha vært svært like, ifølge en studie tidsskriftet Science Advances.

Varm opp jorda

En forskergruppe ved blant annet Universitetet i Paris har undersøkt jordas tidlige atmosfære i et laboratorium.

Her har de blant annet varmet opp tidlig jord-materiale til tusenvis av grader, for å se hva slags atmosfære denne steinen produserer. De har også modellert hvordan atmosfæren har utviklet seg.

I begynnelsen av solsystemets historie for rundt 4,6 milliarder år siden var dette et voldsomt sted, hvor tidlige planeter smalt inn i hverandre og etterhvert dannet det stabile solsystemet vi kjenner i dag.

Men på grunn av kollisjonene var jorden på et tidspunkt dekket av flytende stein - et hav av flytende magma. En del av vannet på jorden var allerede en del av materialet jorden ble dannet fra, så dette er en del av den kjemiske prosessen som skapte atmosfæren her.

Utgassing fra dette magmahavet, og interaksjon med dampen over skapte jordas første atmosfære, og studien hevder at den besto nesten bare av karbondioksid og nitrogen - i så store mengder at trykket og atmosfære-sammensetningen på overflaten lignet på dagens atmosfære på Venus.

Men utviklingen gikk en annen vei.

Hav på overflaten

Forskerne mener å vise at jordens størrelse og avstand fra sola var svært viktige for at planeten klarte å holde på vannet sitt. Dette vannet kom delvis fra jordens indre, men det meste kom via asteroider, ifølge Space.com.

Venus mistet mesteparten av vannet sitt for lenge siden, noe som ofte forklares med at solvinden stripper Venus' atmosfære for ioner - varianter av hydrogen og oksygen.

Jordens evne til å holde på vann har vært med på å gi opphav til alt livet som eksisterer her i dag. Oksygenet i atmosfæren kom ikke til før mye senere, da mikroorganismer begynte å fylle atmosfæren for flere milliarder år siden, ifølge EarthSky.

Referanse:

Sossi mfl: Redox state of Earth’s magma ocean and its Venus-like early atmosphere. Sci adv, 2020. Sammendrag

Les også

Slik kan liv eksistere i dråper i Venus-skyene